Avl med hermelin til utstilling
På denne siden vil du finne litt tips og anbefalinger angående kaninavl. De fleste rådene gjelder uansett rase, men hovedfokus er på rasen Hermelin. Hermelin er en av de rasene som er godkjent i alle farger (i normal pels) som er inkludert i Nordisk kaninstandard. I avvikende pelsstrukturer er det noen farger de ikke er godkjent i.
Mer info om rasen hermelin og krav i Standarden finner du her.
Mer info om hermeliners typiske tilvekst og utvikling finner du her.
Mer info om rasen hermelin og krav i Standarden finner du her.
Mer info om hermeliners typiske tilvekst og utvikling finner du her.
Anskaffelse av avlsdyr
Skal du begynne med avl på hermeliner, så er første råd å kjøpe de beste dyrene du kan få tak i. Da må du kjøpe av en seriøs oppdretter. Det er også salg av dyr på utstillinger, og de største er «Landsutstilling» for voksne (LU) og «Landsutstilling for Ungdyr» (LUU). Disse utstillingene arrangeres hvert år, der LU er i februar og LUU i November. Du kan gjerne starte med å ta kontakt med ditt lokale avlslag, eller en av oppdretterannonsene på Norges kaninavlsforbund sin nettside.
Det finnes mange farger å velge mellom, og det finnes nesten utallige ikke-godkjente kombinasjoner man kan blande sammen. Det bør tilstrebes å ikke avle frem farger som ikke er godkjent, med mindre man har en god grunn og et klart mål for å gjøre det.
Dersom du vil satse på utstilling så er det tryggest å gå for de mest vanlige fargene/variantene. Det er de som normalt gjør det best på utstillinger, rett og slett fordi det er flere oppdrettere som har hatt disse over mange flere år med målrettet avlsarbeid. De sjeldnere fargene er spennende, men det gjenstår også mye mer avlsarbeid for at de skal hevde seg i toppen. Et tips som går igjen for de som vil drive med utstillingsavl; i starten bør du holde deg til én farge/variant, og bli god på den først. Skaff deg evt en farge nr to etterhvert, som er kompatibel i forhold til den andre fargen. Her kan du lese mer om farger/varianter som passer best å blande i avl, og hvilke du ikke bør blande.
Skal du begynne med avl på hermeliner, så er første råd å kjøpe de beste dyrene du kan få tak i. Da må du kjøpe av en seriøs oppdretter. Det er også salg av dyr på utstillinger, og de største er «Landsutstilling» for voksne (LU) og «Landsutstilling for Ungdyr» (LUU). Disse utstillingene arrangeres hvert år, der LU er i februar og LUU i November. Du kan gjerne starte med å ta kontakt med ditt lokale avlslag, eller en av oppdretterannonsene på Norges kaninavlsforbund sin nettside.
Det finnes mange farger å velge mellom, og det finnes nesten utallige ikke-godkjente kombinasjoner man kan blande sammen. Det bør tilstrebes å ikke avle frem farger som ikke er godkjent, med mindre man har en god grunn og et klart mål for å gjøre det.
Dersom du vil satse på utstilling så er det tryggest å gå for de mest vanlige fargene/variantene. Det er de som normalt gjør det best på utstillinger, rett og slett fordi det er flere oppdrettere som har hatt disse over mange flere år med målrettet avlsarbeid. De sjeldnere fargene er spennende, men det gjenstår også mye mer avlsarbeid for at de skal hevde seg i toppen. Et tips som går igjen for de som vil drive med utstillingsavl; i starten bør du holde deg til én farge/variant, og bli god på den først. Skaff deg evt en farge nr to etterhvert, som er kompatibel i forhold til den andre fargen. Her kan du lese mer om farger/varianter som passer best å blande i avl, og hvilke du ikke bør blande.
Kaninhold og valg av hvilke dyr som skal parres
En erfaren oppdretter vet at det er mye mer som skal til enn å bare sette en vilkårlig hann og hunn sammen for å lykkes i utstillingsavl.
Her er noen grunnleggende prinsipper fra erfarne og suksessrike oppdrettere av hermelin i utstillingsavl:
1. Prioritér rasepreg foran farge. Farger kommer etterhvert, men kroppsform og balanse er verre å «fikse opp» i ettertid. Dette med balanse er særdeles viktig for hermeliner. For et dyr med riktig balanse vil det ikke være nødvendig å øve på å sitte riktig, fordi kroppsformen er slik at det blir helt naturlig og samtidig stødig. På dommerbordet forventes det at hermeliner kan presentere seg riktig.
2. To gode dyr med samme «feil» bør ikke brukes med hverandre i avl. Da forsterkes feilen til avkommene. Brukes to dyr med forskjellige «feil» og/eller trekk som behøver forbedring, så kan avkommene arve det beste fra begge foreldrene (med litt flaks). Det perfekte dyret eksisterer ikke, så det er alltid en eller annen «svakhet» som kan forbedres, og det er nettopp dette som gjør kaninavl så spennende! Kontinuerlig forbedring gjennom selektivt avlsarbeid er viktig.
3. Unngå bruk dyr i avl som har diskvalifiserende kvaliteter. Med diskvalifiserende menes arvelige kvaliteter som gir 0 poeng på utstilling. Et eksempel er dyr med tannfeil.
Diskvalifiserende feil ihht Standarden:
- ørelengde over 7 cm
- stort avvik fra rasepreg/proporsjoner
- hakepose
- spiss rygg
- sterk gjennomtramp på frambeina
- hjulbeint/kalvbeint
- halen skjev i haleroten.
- meget kort/svakt utviklet hale
4. Ikke avle forskjellige farger helt ukritisk. Noen farger (og modifiserende gener) kan ødelegge for andre, og noen gener er svært vanskelig å avle bort eller rette opp igjen. Se mer her om farger som kan benyttes i kombinasjon med hverandre, og hvilke som bør unngås. Det er mange flere gener å ta hensyn til enn kun fargegenene, for å oppnå toppdyr ihht Standarden. Eksempelvis kommer ikke de perfekte øyenringene og stikkelhårene av seg selv på ottertegnede dyr. Det er mange modfiserende gener i samspill, og flere arvelige egenskaper som ikke er betegnet med en bokstav i genkodesystemet.
5. Benytt deg av linjeavl. Lær deg hvordan du bør gjøre det riktig, og lær deg hvilke trekk og dyr som egner seg. Lytt til de med lang erfaring. Det handler om å kjenne sine linjer. Vet du hva du har så vet du hva du får. Kun førsteklasses dyr bør brukes. Her kan du lese mer om avlsmetoder. Den ultimate «belønningen» ved bruk av linjeavl er å ende opp med en førsteklasses hann (og/eller evt hunn) som konsekvent nedarver samme kvaliteter til sine avkom. Ifølge en hermelinoppdretter med rundt 40 års erfaring i selektiv avl, så har vedkommende kun oppnådd å avle frem et fåtall slike «predominante» dyr.
To førsteklasses dyr er ingen garanti for førsteklasses avkom, men sannsynligheten øker noe hvis de gode genene er fra samme opphav. Før eller siden kan det hende du må du få inn nytt blod i linjene, for å unngå innavlsdepresjon. Da er det lurt å ha en oppdretterkollega å samarbeide med, som også har førsteklasses dyr med ikke altfor fjernt slektskap. Når er riktig tidspunkt for utavl da? Ifølge en av de mest erfarne; Tidspunkt for utavl er ikke når du har problemer i avlen, men når du er på topp og vinner!« Man må altså være i forkant for å være på topp, og unngå brannslukking.
6. Velg dyr med god tilvekst og rask og riktig utvikling. Det er viktig å notere ned hvilke dyr som raskt kommer opp i voksenvekt og samtidig har rasepreget, og ikke minst hvor raskt de får voksenpels. Videre er det også verdt å notere hvilke dyr som har rask fellingssyklus, og hvilke dyr som bruker lengre tid. Dette er arvelige egenskaper. Les gjerne mer om hermeliners typiske tilvekst her.
7. Velg pellets/kraftfôr som er egnet for dine kaniner og ditt kaninhold. Hovedføden til kaniner er høy og annet grovfôr. Faktisk bør dette utgjøre 80-90% av den totale dietten. Formålet til kraftfôr er å gi kaninene det høyet mangler av næringsstoffer. Med andre ord kan en høyanalyse være nyttig. Deretter justerer man kraftfôr etter kaninens individuelle behov. Mange gir kraftfôr unødvendig skylden for en del utfordringer med kaninene. Det er selvfølgelig viktig å ha et fôr som er sunt og godt, og som resulterer i riktig avføring. Ellers er det bedre å holde en viss kontinuitet i kraftfôrtypen eller blanding av typer. Mange bytter ofte og det kan i seg selv gi utfordringer. Mange følger også andres fôrvalg blindt, uten å ta hensyn til de individuelle faktorer som temperatur og fôrutnyttelse, samt ikke minst næringsinnhold i grovfôret. Les gjerne mer om kosthold og foring her, kaniners behov for næringsstoffer, samt typisk næringsinnhold i høy og om de vanligste typene av pellets/kraftfór på markedet.
8. Ha alltid friskt og rent vann tilgjengelig. Har kaninen sluttet å spise? Se da etter om den har drukket. En kanin om ikke drikker spiser heller ikke. En kanin som ikke spiser taper seg fort i vekt, og i verste fall blir sykt og dør.
9. Hold orden i bokføringen. Det er viktig å ha kontroll på detaljene om man skal lykkes. Notér ned alt som kan ha betydning for avlen videre. Hva er bra? Hva fungerte ikke? Blir det kull hver gang? Hvor godt tok hunnen vare på ungene? Bruker dyret en «evighet» på pelsfelling? Hvordan er gemyttet? Det er lite givende med dyr som er vanskelige å avle med, selv om de gjør det bra på utstilling. Avlsegenskaper kommer ikke av seg selv, men er resultat av selektiv avl.
10. Vær et godt forbilde og vær raus. Selg gode dyr til nybegynnere som vil begynne med utstillingsavl. Vær også med og støtt opp ditt lokale avlslag, og bidra for å arrangere utstillinger. Gjør det du kan for å verve nye medlemmer, og del av din erfaring og kunnskap. Det hjelper lite å sitte på toppdyr hvis vår fantastiske hobby sakte men sikkert dør ut.
En erfaren oppdretter vet at det er mye mer som skal til enn å bare sette en vilkårlig hann og hunn sammen for å lykkes i utstillingsavl.
Her er noen grunnleggende prinsipper fra erfarne og suksessrike oppdrettere av hermelin i utstillingsavl:
1. Prioritér rasepreg foran farge. Farger kommer etterhvert, men kroppsform og balanse er verre å «fikse opp» i ettertid. Dette med balanse er særdeles viktig for hermeliner. For et dyr med riktig balanse vil det ikke være nødvendig å øve på å sitte riktig, fordi kroppsformen er slik at det blir helt naturlig og samtidig stødig. På dommerbordet forventes det at hermeliner kan presentere seg riktig.
2. To gode dyr med samme «feil» bør ikke brukes med hverandre i avl. Da forsterkes feilen til avkommene. Brukes to dyr med forskjellige «feil» og/eller trekk som behøver forbedring, så kan avkommene arve det beste fra begge foreldrene (med litt flaks). Det perfekte dyret eksisterer ikke, så det er alltid en eller annen «svakhet» som kan forbedres, og det er nettopp dette som gjør kaninavl så spennende! Kontinuerlig forbedring gjennom selektivt avlsarbeid er viktig.
3. Unngå bruk dyr i avl som har diskvalifiserende kvaliteter. Med diskvalifiserende menes arvelige kvaliteter som gir 0 poeng på utstilling. Et eksempel er dyr med tannfeil.
Diskvalifiserende feil ihht Standarden:
- ørelengde over 7 cm
- stort avvik fra rasepreg/proporsjoner
- hakepose
- spiss rygg
- sterk gjennomtramp på frambeina
- hjulbeint/kalvbeint
- halen skjev i haleroten.
- meget kort/svakt utviklet hale
4. Ikke avle forskjellige farger helt ukritisk. Noen farger (og modifiserende gener) kan ødelegge for andre, og noen gener er svært vanskelig å avle bort eller rette opp igjen. Se mer her om farger som kan benyttes i kombinasjon med hverandre, og hvilke som bør unngås. Det er mange flere gener å ta hensyn til enn kun fargegenene, for å oppnå toppdyr ihht Standarden. Eksempelvis kommer ikke de perfekte øyenringene og stikkelhårene av seg selv på ottertegnede dyr. Det er mange modfiserende gener i samspill, og flere arvelige egenskaper som ikke er betegnet med en bokstav i genkodesystemet.
5. Benytt deg av linjeavl. Lær deg hvordan du bør gjøre det riktig, og lær deg hvilke trekk og dyr som egner seg. Lytt til de med lang erfaring. Det handler om å kjenne sine linjer. Vet du hva du har så vet du hva du får. Kun førsteklasses dyr bør brukes. Her kan du lese mer om avlsmetoder. Den ultimate «belønningen» ved bruk av linjeavl er å ende opp med en førsteklasses hann (og/eller evt hunn) som konsekvent nedarver samme kvaliteter til sine avkom. Ifølge en hermelinoppdretter med rundt 40 års erfaring i selektiv avl, så har vedkommende kun oppnådd å avle frem et fåtall slike «predominante» dyr.
To førsteklasses dyr er ingen garanti for førsteklasses avkom, men sannsynligheten øker noe hvis de gode genene er fra samme opphav. Før eller siden kan det hende du må du få inn nytt blod i linjene, for å unngå innavlsdepresjon. Da er det lurt å ha en oppdretterkollega å samarbeide med, som også har førsteklasses dyr med ikke altfor fjernt slektskap. Når er riktig tidspunkt for utavl da? Ifølge en av de mest erfarne; Tidspunkt for utavl er ikke når du har problemer i avlen, men når du er på topp og vinner!« Man må altså være i forkant for å være på topp, og unngå brannslukking.
6. Velg dyr med god tilvekst og rask og riktig utvikling. Det er viktig å notere ned hvilke dyr som raskt kommer opp i voksenvekt og samtidig har rasepreget, og ikke minst hvor raskt de får voksenpels. Videre er det også verdt å notere hvilke dyr som har rask fellingssyklus, og hvilke dyr som bruker lengre tid. Dette er arvelige egenskaper. Les gjerne mer om hermeliners typiske tilvekst her.
7. Velg pellets/kraftfôr som er egnet for dine kaniner og ditt kaninhold. Hovedføden til kaniner er høy og annet grovfôr. Faktisk bør dette utgjøre 80-90% av den totale dietten. Formålet til kraftfôr er å gi kaninene det høyet mangler av næringsstoffer. Med andre ord kan en høyanalyse være nyttig. Deretter justerer man kraftfôr etter kaninens individuelle behov. Mange gir kraftfôr unødvendig skylden for en del utfordringer med kaninene. Det er selvfølgelig viktig å ha et fôr som er sunt og godt, og som resulterer i riktig avføring. Ellers er det bedre å holde en viss kontinuitet i kraftfôrtypen eller blanding av typer. Mange bytter ofte og det kan i seg selv gi utfordringer. Mange følger også andres fôrvalg blindt, uten å ta hensyn til de individuelle faktorer som temperatur og fôrutnyttelse, samt ikke minst næringsinnhold i grovfôret. Les gjerne mer om kosthold og foring her, kaniners behov for næringsstoffer, samt typisk næringsinnhold i høy og om de vanligste typene av pellets/kraftfór på markedet.
8. Ha alltid friskt og rent vann tilgjengelig. Har kaninen sluttet å spise? Se da etter om den har drukket. En kanin om ikke drikker spiser heller ikke. En kanin som ikke spiser taper seg fort i vekt, og i verste fall blir sykt og dør.
9. Hold orden i bokføringen. Det er viktig å ha kontroll på detaljene om man skal lykkes. Notér ned alt som kan ha betydning for avlen videre. Hva er bra? Hva fungerte ikke? Blir det kull hver gang? Hvor godt tok hunnen vare på ungene? Bruker dyret en «evighet» på pelsfelling? Hvordan er gemyttet? Det er lite givende med dyr som er vanskelige å avle med, selv om de gjør det bra på utstilling. Avlsegenskaper kommer ikke av seg selv, men er resultat av selektiv avl.
10. Vær et godt forbilde og vær raus. Selg gode dyr til nybegynnere som vil begynne med utstillingsavl. Vær også med og støtt opp ditt lokale avlslag, og bidra for å arrangere utstillinger. Gjør det du kan for å verve nye medlemmer, og del av din erfaring og kunnskap. Det hjelper lite å sitte på toppdyr hvis vår fantastiske hobby sakte men sikkert dør ut.
Lykke til!