Kaninavl
Våre kaninraser
I Nordisk Kaninstandard er det godkjent 64 raser. Disse forekommer i forskjellige farger, så til sammen er det over 2000 godkjente varianter for utstilling i Norge.
Liste og bilder over alle godkjente kaninraser i Nordisk Kaninstandard finner du her:
http://www.kanin-nkf.net/kaninraser/
De forskjellige rasene deles inn i følgende kategorier basert på vekt:
Kjemper: fra 5,5 kg
Store: fra 4 kg.
Mellomstore: fra 3 til 4,6 kg.
Små: fra 2,2 til 3,2 kg.
Dverger: fra 0,8 til 2,1 kg.
I Nordisk Kaninstandard er det godkjent 64 raser. Disse forekommer i forskjellige farger, så til sammen er det over 2000 godkjente varianter for utstilling i Norge.
Liste og bilder over alle godkjente kaninraser i Nordisk Kaninstandard finner du her:
http://www.kanin-nkf.net/kaninraser/
De forskjellige rasene deles inn i følgende kategorier basert på vekt:
Kjemper: fra 5,5 kg
Store: fra 4 kg.
Mellomstore: fra 3 til 4,6 kg.
Små: fra 2,2 til 3,2 kg.
Dverger: fra 0,8 til 2,1 kg.
Før du setter igang med avl
Du bør tenke over følgende før du bestemmer deg for få kull:
Forutenom ansvar, tid og penger, så krever kaninavl kunnskap og et mål. Er du interessert i oppdrett av rasekaniner anbefaler jeg deg å melde deg inn i Norges Kaninavlsforbund (NKF), via ditt lokale kaninavlslag. Der vil du kunne få hjelp og råd av erfarne oppdrettere.
Ukritisk avl kan føre til genetiske defekter, tannfeil, samt nedsatt immunforsvar som igjen fører til sykdommer. Ukritisk avl kan altså føre til unødige lidelser for dyrene. Hvis du velger at din kanin skal få avkom, så er det ditt ansvar å sørge for at de får et godt hjem. Dersom man skaffer seg to kaniner samtidig er det viktig å være 100% sikker på kjønn, da kaniner er tidlig kjønnsmodne og formerer seg raskt. Å drive med kaninoppdrett krever mye tid og kunnskap, og er definitivt ikke noe som bør overlates til tilfeldighetene. Kjæledyr bør ikke avles på med mindre dette er planlagt, og med mindre man har kontroll på eventuell sykdomshistorikk.
Avlsdyr
Når man velger ut sine avlsdyr bør man kun bruke friske dyr med godt gemytt, med rasepreg i tråd med rasestandaren.
For hermeliner og andre dvergraser synes jeg det er best å bruke hunner uten dverggen, sammen med en fin rasetypisk hann som har dverggen. På den måten unngår man unger som blir dobbeltdverger. Disse er nemlig ikke levedyktige, og er enten dødfødt eller må avlives etter fødsel for å ikke sulte ihjel.
Temperament er avgjørende fordi dette er arvelig, og hissige dyr er ikke trivelig å ha med å gjøre.
Andre kvaliteter man skal være oppmerksom på er:
- Kroppstype
- Farge
- Presentasjon
- Pelskvalitet
- Vekt
Kaniner som avles på skal være frie for arvelige defekter/genfeil som for eksempel tannfeil, max faktor, hippo, splitt penis og splaylegs.
Dette kan leses mer om her.
Dessverre kan slike defekter vise seg, gjerne dersom man tester dyrene dine med linjeavl (innavl). Dette er ikke noe man bør begi seg inn i uten videre. Det krever veldig mye av oppdretteren. Dette er en av grunnene til at man bør anskaffe dyr fra en seriøs oppdretter som har gentestet dyrene sine og vet hva som ligger bakover i slekten. Kjøper man dyr fra noen som ikke er bevisst på bakgrunnshistorikk så er risikoen vesentlig større for å ende opp med dyr som har tannfeil, osv. Det kan bli en kostbar affære og ikke minst en ting man ikke ønsker å utsette sin kanin for.
Kjønnsmodning
Hanner regnes som kjønnsmodne allerede ved 10 ukers alder, mens hunner er rundt 12 uker. Selv om kaniner blir tidlig kjønnsmodne er det ikke forsvarlig å starte opp med avl på så unge dyr. Dvergraser bør være minst 6 måneder når de får sitt første kull, kjemperaser minst 8 måneder. Hunner som skal brukes i avl bør ha hatt minst et kull før de er 1,5 år. Det er fordi bekkenet til hunnene blir stivere med årene, noe som i verste fall kan føre til at hun dør fordi hun ikke får ut ungene.
Parring
Ved parring slippes ALLTID hunnen inn til hannen, aldri omvendt. Dette gjøres fordi hunnen kan angripe om en annen kanin kommer inn i hennes territorium. Hanner er som regel veldig rolige og snille med hunner som blir satt inn til dem. Om hunnen er brunstig vil hun legge seg flatt ned, løfte rumpa i været og la hannen parre seg. Jeg lar kaninene parre seg 2-3 ganger for å være sikker på at parringen blir vellykket. Parring regnes som vellykket når hannen «faller av» hunnen.
Dersom hunnen ikke vil parres så kan man prøve følgende:
Andre ganger kan det være noe galt med hannen. Denne artikkelen er en god veiledning for helsesjekk av hanner.
Tegn på at hunnen er drektig:
Drektighetsperioden
Hunnen går drektig i ca 30 døgn. Jeg setter alltid inn en redekasse til hunnen som hun kan bygge reir i. Jeg bruker plastkasser som jeg skjærer hull i eller lignende. I den legger jeg, aviser, spon, halm og/eller høy. Jeg legger også litt halm i buret slik at hun kan bruke dette til å bygge reir selv. Noen hunner begynner byggingen få dager etter parring, mens andre venter til rett før fødsel. I tillegg setter jeg inn en ekstra kasse hun kan søke tilflukt i, for hun graver gjerne igjen åpningen til redekassen. Dette er helt naturlig atferd for å beskytte ungene.
Under drektigheten kan hunnen bli litt humørsyk. Når hua går drektig skal hun løftes på så lite som mulig, og ha lite stress/støy rundt seg.
Fødsel
Fødselen er som regel fort overstått. Det er viktig at hun får være i fred under fødselen. Dersom du har mistanke om at noe er galt må du gripe inn. Det kan være at det sitter en unge fast i fødselskanalen, eller at en unge er født/ havnet utenfor redet.
Problemer knyttet til fødsel
Hun har ikke bygget rede - Noen ganger kan det skje at hua ikke har bygget rede og at ungene er født rundt i hele buret. Det du kan gjøre da er å bygge et rede for henne. Da legger du høy/halm og litt flis i et hjørnet eller inne i kassa du har satt inn til henne. I tillegg må du nappe av pels ellers blir ikke reiret varmt nok. Da napper du i hovedsak av en del av pelsen under magen. Det kan være lurt å spare på redeull fra tidligere kull til å bruke i slike situasjoner.
Unger født utenfor rede - Det hender man finner kaninunger utenfor redet etter en kaninfødsel. Dersom ungen/e fortsatt er varme kan du trygt bare legge de tilbake i redet. Er de derimot kalde må du varme de opp. Legg de inntil huden til den begynner å røre på seg og få igjen varmen. Så kan du legge den tilbake i redet til søsknene.
Små, svake kaninunger - Dette er ikke et uvanlig fenomen. De sterke overlever, mens de små må bøte med livet. Slik er naturens gang. Oppdager du en unge som er syk bør denne avlives med en gang. En liten unge som er frisk kan du prøve å tilleggsfôre med Vikingmelk eller kattungemelk. Ingen andre alternativ er fullgod erstatning for kaninmelk, og du bør være klar over at å fostre opp unger utelukkende på erstatningsmelk kan ha sin pris; nemlig at ungene ikke får i seg det de trenger for å få et godt immunsystem, og dermed lettere vil få sykdom og plager. Kaninmelk er noe av den mest næringsrike og fettrike melken blant våre husdyr.
Les gjerne mer om den suverene kaninmelken på side 9 av «Tidsskrift for kaninavl» nr 8 i 2008.
Kaninunger
Kaninunger blir født blinde og uten pels. Jeg ser alltid over at reiret er tørt etter fødsel i tillegg så fjerner jeg eventuelt døde unger. Siden sjekker jeg dem annenhver dag for å se at alt står bra til. Når man sjekker reiret kan det være lurt å ta moren ut av buret, spesielt førstegangsmødre da man ikke vet hvordan de vil reagere på at noen sjekker reiret deres.
Kaninungene dier 1-2 ganger daglig i ca 5 minutter hver gang. Kaninmelk er noe av den mest næringsrike melken som finnes. Unger som er tynne og pinglete kan man gi litt tilleggsnæring i form av vikingmelk eller kattungemelk. Bruk da en liten engangssprøyte og sprøyt sakte og forsiktig i ungen 3-5ml 1-3 ganger daglig.
Etter noen dager begynner ungene å få pels, og etter ca 10 dager åpner øynene seg. Når kaninungene er 2-3 uker hopper de ut av reiret for første gang og begynner etter hvert å spise høy, gress, kraftfôr osv.
Ungene er leveringsklar når de er 8 uker gamle. Ungene skal spise godt selv og være gode og runde når man tar vekk moren.
Kjønnsbestemmelse
Voksne kaniner er ikke vanskelig å kjønnsbestemme. Kaninunger derimot kan noen ganger være en utfordring å kjønnsbestemme. Det er derfor alltid lurt å dobbelsjekke kjønnet på kaninungene når den har blitt noe eldre. Når du skal sjekke kjønnet på en kanin trykker du lett over kjønnet med en finger og bruker den andre hånden til å dra forsiktig nedover. På hannene vil da kjønnet komme frem som en tut, mens på huene vil kjønnsåpningen vise seg som en avlang sprekk som vist på bildet under.
Det hender stadig vekk at folk kjøper seg to «hunner», og så viser det seg at den ene var en hann... sørg for at du kjøper dyrene dine av noen med erfaring som VET hvordan man ser forskjell. Sånne «uhell» er lett å unngå om man kjøper av erfarne oppdrettere.
Du bør tenke over følgende før du bestemmer deg for få kull:
- Hva er formålet med å få kull?
- En kanin får mellom 1 - 14 unger (avhenger av rase). Har du kjøpere til kaninungene dine?
- Har du burplass dersom du ikke får solgt alle ungene?
- Har du den tiden og kunnskapen som kreves å ha kaninunger?
Forutenom ansvar, tid og penger, så krever kaninavl kunnskap og et mål. Er du interessert i oppdrett av rasekaniner anbefaler jeg deg å melde deg inn i Norges Kaninavlsforbund (NKF), via ditt lokale kaninavlslag. Der vil du kunne få hjelp og råd av erfarne oppdrettere.
Ukritisk avl kan føre til genetiske defekter, tannfeil, samt nedsatt immunforsvar som igjen fører til sykdommer. Ukritisk avl kan altså føre til unødige lidelser for dyrene. Hvis du velger at din kanin skal få avkom, så er det ditt ansvar å sørge for at de får et godt hjem. Dersom man skaffer seg to kaniner samtidig er det viktig å være 100% sikker på kjønn, da kaniner er tidlig kjønnsmodne og formerer seg raskt. Å drive med kaninoppdrett krever mye tid og kunnskap, og er definitivt ikke noe som bør overlates til tilfeldighetene. Kjæledyr bør ikke avles på med mindre dette er planlagt, og med mindre man har kontroll på eventuell sykdomshistorikk.
Avlsdyr
Når man velger ut sine avlsdyr bør man kun bruke friske dyr med godt gemytt, med rasepreg i tråd med rasestandaren.
For hermeliner og andre dvergraser synes jeg det er best å bruke hunner uten dverggen, sammen med en fin rasetypisk hann som har dverggen. På den måten unngår man unger som blir dobbeltdverger. Disse er nemlig ikke levedyktige, og er enten dødfødt eller må avlives etter fødsel for å ikke sulte ihjel.
Temperament er avgjørende fordi dette er arvelig, og hissige dyr er ikke trivelig å ha med å gjøre.
Andre kvaliteter man skal være oppmerksom på er:
- Kroppstype
- Farge
- Presentasjon
- Pelskvalitet
- Vekt
Kaniner som avles på skal være frie for arvelige defekter/genfeil som for eksempel tannfeil, max faktor, hippo, splitt penis og splaylegs.
Dette kan leses mer om her.
Dessverre kan slike defekter vise seg, gjerne dersom man tester dyrene dine med linjeavl (innavl). Dette er ikke noe man bør begi seg inn i uten videre. Det krever veldig mye av oppdretteren. Dette er en av grunnene til at man bør anskaffe dyr fra en seriøs oppdretter som har gentestet dyrene sine og vet hva som ligger bakover i slekten. Kjøper man dyr fra noen som ikke er bevisst på bakgrunnshistorikk så er risikoen vesentlig større for å ende opp med dyr som har tannfeil, osv. Det kan bli en kostbar affære og ikke minst en ting man ikke ønsker å utsette sin kanin for.
Kjønnsmodning
Hanner regnes som kjønnsmodne allerede ved 10 ukers alder, mens hunner er rundt 12 uker. Selv om kaniner blir tidlig kjønnsmodne er det ikke forsvarlig å starte opp med avl på så unge dyr. Dvergraser bør være minst 6 måneder når de får sitt første kull, kjemperaser minst 8 måneder. Hunner som skal brukes i avl bør ha hatt minst et kull før de er 1,5 år. Det er fordi bekkenet til hunnene blir stivere med årene, noe som i verste fall kan føre til at hun dør fordi hun ikke får ut ungene.
Parring
Ved parring slippes ALLTID hunnen inn til hannen, aldri omvendt. Dette gjøres fordi hunnen kan angripe om en annen kanin kommer inn i hennes territorium. Hanner er som regel veldig rolige og snille med hunner som blir satt inn til dem. Om hunnen er brunstig vil hun legge seg flatt ned, løfte rumpa i været og la hannen parre seg. Jeg lar kaninene parre seg 2-3 ganger for å være sikker på at parringen blir vellykket. Parring regnes som vellykket når hannen «faller av» hunnen.
Dersom hunnen ikke vil parres så kan man prøve følgende:
- Sett hunnen og hannen i bur ved siden av hverandre slik at de kan lukte på hverandre, eller bytt om på dokasse.
- Bytte bur. Sett hannen i hunnens bur og omvendt en dag eller to.
- Sørg for mye lys i kaninstallen.
- Gi hunnen litt ekstra grøntfôr (trivselsfôr)
Andre ganger kan det være noe galt med hannen. Denne artikkelen er en god veiledning for helsesjekk av hanner.
Tegn på at hunnen er drektig:
- Hun graver og roter i buret etter parring.
- Hun får en rundere mage, spesielt den siste tiden av drektigheten.
- Kan også veie henne før parring og se om hun legger på seg. Vær veldig forsiktig med håndtering av drektige hunner. De skal ikke løftes på.
- Siste uken av drektigheten hviler hun mye mer enn vanlig.
Drektighetsperioden
Hunnen går drektig i ca 30 døgn. Jeg setter alltid inn en redekasse til hunnen som hun kan bygge reir i. Jeg bruker plastkasser som jeg skjærer hull i eller lignende. I den legger jeg, aviser, spon, halm og/eller høy. Jeg legger også litt halm i buret slik at hun kan bruke dette til å bygge reir selv. Noen hunner begynner byggingen få dager etter parring, mens andre venter til rett før fødsel. I tillegg setter jeg inn en ekstra kasse hun kan søke tilflukt i, for hun graver gjerne igjen åpningen til redekassen. Dette er helt naturlig atferd for å beskytte ungene.
Under drektigheten kan hunnen bli litt humørsyk. Når hua går drektig skal hun løftes på så lite som mulig, og ha lite stress/støy rundt seg.
Fødsel
Fødselen er som regel fort overstått. Det er viktig at hun får være i fred under fødselen. Dersom du har mistanke om at noe er galt må du gripe inn. Det kan være at det sitter en unge fast i fødselskanalen, eller at en unge er født/ havnet utenfor redet.
Problemer knyttet til fødsel
Hun har ikke bygget rede - Noen ganger kan det skje at hua ikke har bygget rede og at ungene er født rundt i hele buret. Det du kan gjøre da er å bygge et rede for henne. Da legger du høy/halm og litt flis i et hjørnet eller inne i kassa du har satt inn til henne. I tillegg må du nappe av pels ellers blir ikke reiret varmt nok. Da napper du i hovedsak av en del av pelsen under magen. Det kan være lurt å spare på redeull fra tidligere kull til å bruke i slike situasjoner.
Unger født utenfor rede - Det hender man finner kaninunger utenfor redet etter en kaninfødsel. Dersom ungen/e fortsatt er varme kan du trygt bare legge de tilbake i redet. Er de derimot kalde må du varme de opp. Legg de inntil huden til den begynner å røre på seg og få igjen varmen. Så kan du legge den tilbake i redet til søsknene.
Små, svake kaninunger - Dette er ikke et uvanlig fenomen. De sterke overlever, mens de små må bøte med livet. Slik er naturens gang. Oppdager du en unge som er syk bør denne avlives med en gang. En liten unge som er frisk kan du prøve å tilleggsfôre med Vikingmelk eller kattungemelk. Ingen andre alternativ er fullgod erstatning for kaninmelk, og du bør være klar over at å fostre opp unger utelukkende på erstatningsmelk kan ha sin pris; nemlig at ungene ikke får i seg det de trenger for å få et godt immunsystem, og dermed lettere vil få sykdom og plager. Kaninmelk er noe av den mest næringsrike og fettrike melken blant våre husdyr.
Les gjerne mer om den suverene kaninmelken på side 9 av «Tidsskrift for kaninavl» nr 8 i 2008.
Kaninunger
Kaninunger blir født blinde og uten pels. Jeg ser alltid over at reiret er tørt etter fødsel i tillegg så fjerner jeg eventuelt døde unger. Siden sjekker jeg dem annenhver dag for å se at alt står bra til. Når man sjekker reiret kan det være lurt å ta moren ut av buret, spesielt førstegangsmødre da man ikke vet hvordan de vil reagere på at noen sjekker reiret deres.
Kaninungene dier 1-2 ganger daglig i ca 5 minutter hver gang. Kaninmelk er noe av den mest næringsrike melken som finnes. Unger som er tynne og pinglete kan man gi litt tilleggsnæring i form av vikingmelk eller kattungemelk. Bruk da en liten engangssprøyte og sprøyt sakte og forsiktig i ungen 3-5ml 1-3 ganger daglig.
Etter noen dager begynner ungene å få pels, og etter ca 10 dager åpner øynene seg. Når kaninungene er 2-3 uker hopper de ut av reiret for første gang og begynner etter hvert å spise høy, gress, kraftfôr osv.
Ungene er leveringsklar når de er 8 uker gamle. Ungene skal spise godt selv og være gode og runde når man tar vekk moren.
Kjønnsbestemmelse
Voksne kaniner er ikke vanskelig å kjønnsbestemme. Kaninunger derimot kan noen ganger være en utfordring å kjønnsbestemme. Det er derfor alltid lurt å dobbelsjekke kjønnet på kaninungene når den har blitt noe eldre. Når du skal sjekke kjønnet på en kanin trykker du lett over kjønnet med en finger og bruker den andre hånden til å dra forsiktig nedover. På hannene vil da kjønnet komme frem som en tut, mens på huene vil kjønnsåpningen vise seg som en avlang sprekk som vist på bildet under.
Det hender stadig vekk at folk kjøper seg to «hunner», og så viser det seg at den ene var en hann... sørg for at du kjøper dyrene dine av noen med erfaring som VET hvordan man ser forskjell. Sånne «uhell» er lett å unngå om man kjøper av erfarne oppdrettere.
Vurdering etter kullet
- Gikk fødselen bra?
- Hadde moren nok råmelk og melk?
- Hvordan var hunnen som mor?
- Lagde hun et varmt rede til ungene?
- Gikk det greit å få solgt ungene?
- Hvilke rasekvaliteter på avkom ga denne kombinasjonen av hunn og hann?
- Gikk fødselen bra?
- Hadde moren nok råmelk og melk?
- Hvordan var hunnen som mor?
- Lagde hun et varmt rede til ungene?
- Gikk det greit å få solgt ungene?
- Hvilke rasekvaliteter på avkom ga denne kombinasjonen av hunn og hann?