Kanin som selvforsyning
På denne siden vil du finne info om hvordan man avliver og slakter kanin ihht regelverket, samt hvilke fordeler man får ved å avle kanin for selvforsyning.
Mange oppdrettere av kanin bruker av overskuddet til å skaffe seg kaninkjøtt som selvforsyning til egen husholdning. Kaninkjøtt er veldig sunt, og ikke minst så kortreist (faktisk "ureist"), klimavennlig og bærekraftig som det er mulig å komme. Førsteklasses kjøtt rett fra egen hage. Uten giftstoffer, medisiner, antibiotika, osv. Fôret opp på sunn kost og det man finner av økologiske godsaker ute i naturen. Kaniner er et produksjonsdyr som utelukkende kan fôres opp på planter som ikke er mat for mennesker, slik som korn, mais og soya f.eks. Inkludert mye av det vi ellers kaster som kjøkkenavfall eller komposterer. Kaninen er en virkelig klimahelt, samt de har en historisk viktig rolle i matberedskapen, og dette har aldri vært mer aktuelt enn i disse dager. Det gir også oppdretteren en egen mattrygghet å vite at dyret har hatt det stressfritt og godt, med god dyrevelferd i fokus.
Det er gjerne flere grunner for å velge ut dyr til slakt. I alle kaninkull kan det være til dels stor variasjon i kvalitet og robusthet blant ungene. Ved å slakte de dyrene som ikke har topp kvalitet, i steden for å selge eller omplassere disse, så bidrar man ikke bare til miljøet men også til at kun de sterkeste og mest robuste blir med videre i avl. Det er med på å styrke hele arten, og sørger for robuste og friske dyr til fremtidige generasjoners kaninoppdrettere. Dyr som velges til slakt har gjerne dårligere muskelsetting, pels og/eller blir syke, samt eldre dyr som ikke brukes i avl lenger. Mer naturlig blir det ikke, samtidig som dyrene har det trygt og godt mens de lever. Det at kaninene i stallen er i sin «beste alder», helst utendørs i frisk luft, gjør også at de er robuste og tåler norsk klima året rundt uten elektrisk varmekilde. Les gjerne mer om kaniner og kulde her.
Det er lovlig å slakte kanin hjemme, men utelukkende til egen husholdning. Det er ulovlig å gi bort eller selge til andre, med mindre man er sertifisert og godkjent for det. Bortsett fra fjørfe er kanin det dyreslaget man kan avlive og slakte selv uten jegerprøve og/eller offentlig sertifisering. Man bør lære seg å gjøre det riktig, for det finnes lovverk som beskriver hvordan det skal gjøres.
Høres dette ut som noe for deg så sett deg inn i regelverket fra Mattilsynet (du finner linker til disse nedenfor på denne siden).
Den beste starten er å melde seg inn i din lokale kaninavlsklubb. Da blir du samtidig medlem i Norges Kaninavlsforbund. Her vil du få den hjelpen du trenger for å komme i gang, og ikke minst et hyggelig og sosialt miljø av likesinnede kaninentusiaster.
Mange oppdrettere av kanin bruker av overskuddet til å skaffe seg kaninkjøtt som selvforsyning til egen husholdning. Kaninkjøtt er veldig sunt, og ikke minst så kortreist (faktisk "ureist"), klimavennlig og bærekraftig som det er mulig å komme. Førsteklasses kjøtt rett fra egen hage. Uten giftstoffer, medisiner, antibiotika, osv. Fôret opp på sunn kost og det man finner av økologiske godsaker ute i naturen. Kaniner er et produksjonsdyr som utelukkende kan fôres opp på planter som ikke er mat for mennesker, slik som korn, mais og soya f.eks. Inkludert mye av det vi ellers kaster som kjøkkenavfall eller komposterer. Kaninen er en virkelig klimahelt, samt de har en historisk viktig rolle i matberedskapen, og dette har aldri vært mer aktuelt enn i disse dager. Det gir også oppdretteren en egen mattrygghet å vite at dyret har hatt det stressfritt og godt, med god dyrevelferd i fokus.
Det er gjerne flere grunner for å velge ut dyr til slakt. I alle kaninkull kan det være til dels stor variasjon i kvalitet og robusthet blant ungene. Ved å slakte de dyrene som ikke har topp kvalitet, i steden for å selge eller omplassere disse, så bidrar man ikke bare til miljøet men også til at kun de sterkeste og mest robuste blir med videre i avl. Det er med på å styrke hele arten, og sørger for robuste og friske dyr til fremtidige generasjoners kaninoppdrettere. Dyr som velges til slakt har gjerne dårligere muskelsetting, pels og/eller blir syke, samt eldre dyr som ikke brukes i avl lenger. Mer naturlig blir det ikke, samtidig som dyrene har det trygt og godt mens de lever. Det at kaninene i stallen er i sin «beste alder», helst utendørs i frisk luft, gjør også at de er robuste og tåler norsk klima året rundt uten elektrisk varmekilde. Les gjerne mer om kaniner og kulde her.
Det er lovlig å slakte kanin hjemme, men utelukkende til egen husholdning. Det er ulovlig å gi bort eller selge til andre, med mindre man er sertifisert og godkjent for det. Bortsett fra fjørfe er kanin det dyreslaget man kan avlive og slakte selv uten jegerprøve og/eller offentlig sertifisering. Man bør lære seg å gjøre det riktig, for det finnes lovverk som beskriver hvordan det skal gjøres.
Høres dette ut som noe for deg så sett deg inn i regelverket fra Mattilsynet (du finner linker til disse nedenfor på denne siden).
Den beste starten er å melde seg inn i din lokale kaninavlsklubb. Da blir du samtidig medlem i Norges Kaninavlsforbund. Her vil du få den hjelpen du trenger for å komme i gang, og ikke minst et hyggelig og sosialt miljø av likesinnede kaninentusiaster.
10 gode klima- og helsefordeler med kaninhold og å sette kaninkjøtt på menyen:
De helsemessige og klimamessige fordelene er åpenbare når man sammenligner kanin med andre typer kjøtt tilgjengelig på det norske markedet. Kaninen er et husdyr i en klasse for seg selv. Du er også med på å styrke og bevare matvareberedskapen. Norsk politikk og FNs klimarapport vender seg også nå mot at mer mat må produseres i Norge, og at import skal og må reduseres til et minimum. Rundt 60% av all mat vi spiser i Norge er importert, og kun 3% av Norges landarealer egner seg til plantebasert dyrking. Hvis du har en hageflekk, så kan du altså bidra med både egenprodusert kjøtt, samt grønnsaker, frukt og bær.
I tillegg er dyrehold generelt positivt for den mentale helsen. Kaniner er kanskje de minst krevende mht til temperatur, plass og støy (for naboen), noe som gjør dem til et utmerket valg selv i boligstrøk.
På matvaretabellen.no kan du finne fullstendig innhold av næringsstoffer i kaninkjøtt
- Det har blant det høyeste innholdet av høyverdig og lettfordøyelig protein og aminosyrer.
- Det har det laveste fettinnholdet av alle våre husdyrslag. Kun 4% fett.
- Det er kalorifattig sammenlignet med annet kjøtt.
- Svært lavt innhold av kolesterol og salt. Bra for de med hjerteproblemer.
- Inneholder ikke urinsyre. Meget bra for de med leddgikt.
- Høyt innhold av kalsium, kalium, magnesium, fosfor, jern, samt vitamin B12, B6 og B3.
- Høyt forhold mellom bein og kjøtt. Sammenlignbart med kylling i utnyttelsesgrad.
- Kaniner er svært produktive og effektive i å omdanne plantemateriale til muskelmasse. Med samme fôrmengde som kreves for å produsere 1 kg storfebiff, så kan man produsere 5-6 kg kaninkjøtt.
- Kaniner avgir ikke metangass (i motsetning til drøvtyggere).
- Kaninens avføring og urin er ypperlig å bruke som gjødsel i kjøkkenhagen eller blomsterbedet. Kan brukes direkte på jorden (eller under et jordlag) uten å bli for kraftig. Ingenting er som dyregjødsel når det kommer til mikroliv i jorden. Kaninen skiller ut mye kalsium via urinen. Dette bidrar ytterligere til klimaavtrykket, for det sparer/reduserer behov for kunstgjødsel.
De helsemessige og klimamessige fordelene er åpenbare når man sammenligner kanin med andre typer kjøtt tilgjengelig på det norske markedet. Kaninen er et husdyr i en klasse for seg selv. Du er også med på å styrke og bevare matvareberedskapen. Norsk politikk og FNs klimarapport vender seg også nå mot at mer mat må produseres i Norge, og at import skal og må reduseres til et minimum. Rundt 60% av all mat vi spiser i Norge er importert, og kun 3% av Norges landarealer egner seg til plantebasert dyrking. Hvis du har en hageflekk, så kan du altså bidra med både egenprodusert kjøtt, samt grønnsaker, frukt og bær.
I tillegg er dyrehold generelt positivt for den mentale helsen. Kaniner er kanskje de minst krevende mht til temperatur, plass og støy (for naboen), noe som gjør dem til et utmerket valg selv i boligstrøk.
På matvaretabellen.no kan du finne fullstendig innhold av næringsstoffer i kaninkjøtt
Hvilken rase egner seg best?
Dette er et ofte stilt spørsmål, blant dem som vurderer kanin til selvforsyning. Det synes å være økende interesse nå som følge av klimautfordringer og krigen i Ukraina.
De fleste aktuelle kaninraser oppnår 75% av sin voksenvekt ila ca 14 uker. Tilvekst er hovedsakelig avhengig av om linjen er avlet med fokus på rask vekst og kjøttfylde, samt hvordan du fôrer. Total kjøttutbytte ligger på rundt 40-50% av levendevekt, og slaktet vekt (med bein) på rundt 55-60%. Raser som eksempelvis New Zealand Red, Fransk vedder, hvit land og stor sølv er kjent for gode egenskaper i avl, kjøttfylde og/eller rask tilvekst.
For selvforsyning spiller rase liten rolle da alle vokser fort frem til rundt 14 ukers alder. Deretter stagnerer vekstraten ganske kjapt. Det som kan være lurere å fokusere på er hvor stort slakt du vil ha, hvilken plass du har tilgjengelig og hvor mange kg kjøtt du ønsker å produsere. Samt at man ikke skal undervurdere godt gemytt, så det samtidig blir hyggeligere å holde på med. Her kan du lese mer om anbefalte burstørrelser.
Avlssesongen er typisk mellom mars og oktober, avhengig av hvor i landet du bor. Generelt sett er det best å avle når det er tilgang på grønt fra naturen. På vinteren kan man også finne grønt i skogen (som einer feks). Skulle det bli minusgrader så er det ingen problem i et godt bygget ungerede, for der vil det være godt og varmt.
Her er et lite regnestykke
Si du har 1 hann og 1 hunn av rase som veier ca 4 kg som voksen. Typisk kullstørrelse er 6 unger, og drektighetstiden er ca 1 mnd. Kaninene er slakteklare etter ca 3-4 mnd, når de da har oppnådd ca 75% av voksenvekten (som i dette eksempelet blir 3 kg). Normalt vil slaktevekt være ca 2/3 av levendevekt, så det blir rundt 2 kg slakt. Av dette er ca 80% kjøtt og 20% bein. Kjøttutbytte pr dyr blir ca 1,5 kg, pluss litt innmat. Kaninlever er forøvrig en delikatesse. Til sammen har man dermed produsert ca 9 kg kjøtt/kull i løpet av 5 mnd. På ett år vil altså én kaninhunn på 4 kg i dette eksrmpelet produsere ca 27 kg rent kjøtt til husholdningen!
Er man en typisk kjernefamilie på 4 stk, så vil jeg si det går ca 1 kg/middag. Dersom man eksempelvis ønsker å ha kanin til middag 1 gang/uke, så må man i så tilfelle ha ca 6 kull/år. Dette vil da totalt resultere i hele 54 kg rent kaninkjøtt pr år! En kaninhunn bør ikke ha mer enn ca 3 kull/år, så dermed vil det i dette eksempelet være lurt å begynne med 1 hann og 2 hunner for å være selvforsynt. Husk at kaninen alltid skal være i godt hold før parring, og noen hunner trenger mer hvile mellom kull enn andre.
Et klimaregnestykke for bruk av pellets, (basert på eksempelet over)
En 25 kg sekk med kaninpellets fra Bondekompaniet er oppgitt å ha en CO2 ekvivalent på 541 g/kg. Altså totalt ca 13,5 kg/sekk i CO2 ekvivalenter.
En kaninrase som blir 4 kg som voksen, og som slaktes ved 3 kg når den er ca 14 uker gammel spiser ca 60 gram pellets pr dag i snitt (mengde økes med vekten). Så i løpet av 10 uker spiser den ca 4,2 kg pellets. En sekk på 25 kg holder dermed til 6 stk kaniner, som totalt resulterer i 9 kg benfritt kjøtt. Altså kreves det ca 1,5 kg CO2 ekvivalenter for å produsere 1 kg kaninkjøtt, ved bruk av kaninpelletsen fra Bondekompaniet. Dette er faktisk ganske likt totaleregnskapet for både avokado, vannmelon og druer, for å nevne noen eksempler. De utgjør ca 1,3 kg CO2-ekvivalenter.
Kaniner kan som nevnt også klare seg uten pellets, men det krever mer kunnskap av eieren for å sørge for at de får i seg nok vitaminer og næringsstoffer. De vil muligens også vokse noe saktere.
Til sammenligning så kreves det ca 3 kg CO2 ekvivalenter for å produsere 1 kg norskprodusert svinekjøtt. Norge har generelt lavere klimaavtrykk enn i andre land. Svin regnes som det raskest voksende pattedyret i norsk landbruk. Globalt varierer utslippet av klimagasser per kg kyllingkjøtt fra 3-6 kg CO2-ekvivalenter. Storfekjøtt og fårekjøtt er estimert til å bidra med hhv. 22,7kg og 17 kg CO2-ekvivalenter pr kg kjøtt. Disse tallene er hentet fra Matprat.no og Framtiden i våre hender.
Bruk gjerne gjødselen fra kaniner til å dyrke poteter og grønnsaker i tillegg, eller under frukttrær og bærbusker. Da sparer du gjødsel i egen hage og kan redusere forbruket av importert mat. I tillegg har du tilbehør i kostholdet til både deg og kaninene, samtidig som du har gjort et lite bidrag for lommeboken, klimaet og dyrevelferden. Det er kjøtt med god samvittighet. Lykke til!
Dette er et ofte stilt spørsmål, blant dem som vurderer kanin til selvforsyning. Det synes å være økende interesse nå som følge av klimautfordringer og krigen i Ukraina.
De fleste aktuelle kaninraser oppnår 75% av sin voksenvekt ila ca 14 uker. Tilvekst er hovedsakelig avhengig av om linjen er avlet med fokus på rask vekst og kjøttfylde, samt hvordan du fôrer. Total kjøttutbytte ligger på rundt 40-50% av levendevekt, og slaktet vekt (med bein) på rundt 55-60%. Raser som eksempelvis New Zealand Red, Fransk vedder, hvit land og stor sølv er kjent for gode egenskaper i avl, kjøttfylde og/eller rask tilvekst.
For selvforsyning spiller rase liten rolle da alle vokser fort frem til rundt 14 ukers alder. Deretter stagnerer vekstraten ganske kjapt. Det som kan være lurere å fokusere på er hvor stort slakt du vil ha, hvilken plass du har tilgjengelig og hvor mange kg kjøtt du ønsker å produsere. Samt at man ikke skal undervurdere godt gemytt, så det samtidig blir hyggeligere å holde på med. Her kan du lese mer om anbefalte burstørrelser.
Avlssesongen er typisk mellom mars og oktober, avhengig av hvor i landet du bor. Generelt sett er det best å avle når det er tilgang på grønt fra naturen. På vinteren kan man også finne grønt i skogen (som einer feks). Skulle det bli minusgrader så er det ingen problem i et godt bygget ungerede, for der vil det være godt og varmt.
Her er et lite regnestykke
Si du har 1 hann og 1 hunn av rase som veier ca 4 kg som voksen. Typisk kullstørrelse er 6 unger, og drektighetstiden er ca 1 mnd. Kaninene er slakteklare etter ca 3-4 mnd, når de da har oppnådd ca 75% av voksenvekten (som i dette eksempelet blir 3 kg). Normalt vil slaktevekt være ca 2/3 av levendevekt, så det blir rundt 2 kg slakt. Av dette er ca 80% kjøtt og 20% bein. Kjøttutbytte pr dyr blir ca 1,5 kg, pluss litt innmat. Kaninlever er forøvrig en delikatesse. Til sammen har man dermed produsert ca 9 kg kjøtt/kull i løpet av 5 mnd. På ett år vil altså én kaninhunn på 4 kg i dette eksrmpelet produsere ca 27 kg rent kjøtt til husholdningen!
Er man en typisk kjernefamilie på 4 stk, så vil jeg si det går ca 1 kg/middag. Dersom man eksempelvis ønsker å ha kanin til middag 1 gang/uke, så må man i så tilfelle ha ca 6 kull/år. Dette vil da totalt resultere i hele 54 kg rent kaninkjøtt pr år! En kaninhunn bør ikke ha mer enn ca 3 kull/år, så dermed vil det i dette eksempelet være lurt å begynne med 1 hann og 2 hunner for å være selvforsynt. Husk at kaninen alltid skal være i godt hold før parring, og noen hunner trenger mer hvile mellom kull enn andre.
Et klimaregnestykke for bruk av pellets, (basert på eksempelet over)
En 25 kg sekk med kaninpellets fra Bondekompaniet er oppgitt å ha en CO2 ekvivalent på 541 g/kg. Altså totalt ca 13,5 kg/sekk i CO2 ekvivalenter.
En kaninrase som blir 4 kg som voksen, og som slaktes ved 3 kg når den er ca 14 uker gammel spiser ca 60 gram pellets pr dag i snitt (mengde økes med vekten). Så i løpet av 10 uker spiser den ca 4,2 kg pellets. En sekk på 25 kg holder dermed til 6 stk kaniner, som totalt resulterer i 9 kg benfritt kjøtt. Altså kreves det ca 1,5 kg CO2 ekvivalenter for å produsere 1 kg kaninkjøtt, ved bruk av kaninpelletsen fra Bondekompaniet. Dette er faktisk ganske likt totaleregnskapet for både avokado, vannmelon og druer, for å nevne noen eksempler. De utgjør ca 1,3 kg CO2-ekvivalenter.
Kaniner kan som nevnt også klare seg uten pellets, men det krever mer kunnskap av eieren for å sørge for at de får i seg nok vitaminer og næringsstoffer. De vil muligens også vokse noe saktere.
Til sammenligning så kreves det ca 3 kg CO2 ekvivalenter for å produsere 1 kg norskprodusert svinekjøtt. Norge har generelt lavere klimaavtrykk enn i andre land. Svin regnes som det raskest voksende pattedyret i norsk landbruk. Globalt varierer utslippet av klimagasser per kg kyllingkjøtt fra 3-6 kg CO2-ekvivalenter. Storfekjøtt og fårekjøtt er estimert til å bidra med hhv. 22,7kg og 17 kg CO2-ekvivalenter pr kg kjøtt. Disse tallene er hentet fra Matprat.no og Framtiden i våre hender.
Bruk gjerne gjødselen fra kaniner til å dyrke poteter og grønnsaker i tillegg, eller under frukttrær og bærbusker. Da sparer du gjødsel i egen hage og kan redusere forbruket av importert mat. I tillegg har du tilbehør i kostholdet til både deg og kaninene, samtidig som du har gjort et lite bidrag for lommeboken, klimaet og dyrevelferden. Det er kjøtt med god samvittighet. Lykke til!
Oppskrifter
I matlagingen kan du stort sett bruke kaninkjøtt i alle oppskrifter der de bruker kylling. Det at kaninkjøtt er så magert (kun 4% fett) gjør at varmebehandlingen gjerne bør vøre lav over lengre tid. Noen pakker også kjøtt inn i bacon, eller er nøye med bruk av marinader. Confitering er også et godt alternativ.
Kanin i vin
https://www.trondertv.no/kanin-i-vin-ep02?fbclid=IwAR3Slu5Qh1UnGexJBPIEHrqbhvUrwZLFerjbxAYvq6lX4kTLwAyh8tHe38k
Kanin i sennep
https://www.nrk.no/mat/kanin-i-dijonsennep-1.7253061
Flere oppskrifter
https://matartikler.com/langt-bedre-enn-sitt-rykte/
I matlagingen kan du stort sett bruke kaninkjøtt i alle oppskrifter der de bruker kylling. Det at kaninkjøtt er så magert (kun 4% fett) gjør at varmebehandlingen gjerne bør vøre lav over lengre tid. Noen pakker også kjøtt inn i bacon, eller er nøye med bruk av marinader. Confitering er også et godt alternativ.
Kanin i vin
https://www.trondertv.no/kanin-i-vin-ep02?fbclid=IwAR3Slu5Qh1UnGexJBPIEHrqbhvUrwZLFerjbxAYvq6lX4kTLwAyh8tHe38k
Kanin i sennep
https://www.nrk.no/mat/kanin-i-dijonsennep-1.7253061
Flere oppskrifter
https://matartikler.com/langt-bedre-enn-sitt-rykte/
Lover og regler for avlivning og slakting av kanin
Les Mattilsynets retningslinjer for «Slakting til eget bruk - hjemmeslakting», og «Forskrift om avlivning av dyr».
Regler i Norge kan være annerledes enn for andre land, så sett deg nøye inn i våre regler og ikke følg slavisk hva de gjør i filmsnutter fra andre land.
Korrekt utførelse av avlivningsmetoder og slakting
NB! Gjør oppmerksom på sterke bilder
Husk at enten man bruker kjøttet eller ikke, så kan nødavlivning være akutt nødvendighet for å unngå unødig og langvarig lidelse. Enten man har kanin avl, utstilling, hopping eller selskap. Her er noen videoer fra Youtube som viser hvordan avlivning skal gjøres i samsvar med norsk regelverk:
Youtube_Avlivning med slag (Svensk)
Youtube_Avlivning med boltpistol (Svensk)
Youtube_Utstyr for slakt (Svensk)
Youtube_Slakting eller avlivning (Svensk)
Youtube_Oppstykking/partering av slakt
(Svensk)
Youtube_Oppstykking/partering av kanin (Norsk)
Youtube_Slakt og flåing av kanin (Engelsk)
Les Mattilsynets retningslinjer for «Slakting til eget bruk - hjemmeslakting», og «Forskrift om avlivning av dyr».
Regler i Norge kan være annerledes enn for andre land, så sett deg nøye inn i våre regler og ikke følg slavisk hva de gjør i filmsnutter fra andre land.
Korrekt utførelse av avlivningsmetoder og slakting
NB! Gjør oppmerksom på sterke bilder
Husk at enten man bruker kjøttet eller ikke, så kan nødavlivning være akutt nødvendighet for å unngå unødig og langvarig lidelse. Enten man har kanin avl, utstilling, hopping eller selskap. Her er noen videoer fra Youtube som viser hvordan avlivning skal gjøres i samsvar med norsk regelverk:
Youtube_Avlivning med slag (Svensk)
Youtube_Avlivning med boltpistol (Svensk)
Youtube_Utstyr for slakt (Svensk)
Youtube_Slakting eller avlivning (Svensk)
Youtube_Oppstykking/partering av slakt
(Svensk)
Youtube_Oppstykking/partering av kanin (Norsk)
Youtube_Slakt og flåing av kanin (Engelsk)
Litteratur
Flere kilder og linker angående bruk av kaninkjøtt
https://www.nationen.no/motkultur/kronikk/kanin-det-glemte-husdyret/?fbclid=IwAR1fjlKsUnTCXKEAE3y5qAeDdbKlv05QP1ripvHkvyr3siDIuFSBFWXJ1ss
https://www.matprat.no/artikler/matproduksjon/derfor-er-norsk-kjott-barekraftig/
https://lisevonkrogh.wordpress.com/2017/02/26/kaninkjott-pa-menyen/amp/
https://www.nrk.no/urix/vi-bor-spise-mer-kanin-1.8003056
Bruk av kaninkjøtt og næringsinnhold
https://foodstruct.com/food_amp/rabbit-meat
- denne er orginalt på engelsk, men hvis du bruker Chrome som nettleser så oversetter den for deg.
Sammenligning av kanin, kylling, storfe og gris i næringsinnhold
Slaktevekt og kjøttutbytte for kanin, samt effekt av renavl og krysningsavl
Artikkel: «Hva betyr kjøtt for CO2 utslippet ditt?»
- av Matprat.no
Artikkel: «Sjekk hvilken mat som er best for miljøet»
- av Fremtiden i våre hender
Bruk av kaningjødsel og hva den inneholder
Hjemmesiden til Flykra kaninoppdrett:
https://flykra.com/selvforsyning/dyrehold/slakting-av-kanin/
https://www.nationen.no/motkultur/kronikk/kanin-det-glemte-husdyret/?fbclid=IwAR1fjlKsUnTCXKEAE3y5qAeDdbKlv05QP1ripvHkvyr3siDIuFSBFWXJ1ss
https://www.matprat.no/artikler/matproduksjon/derfor-er-norsk-kjott-barekraftig/
https://lisevonkrogh.wordpress.com/2017/02/26/kaninkjott-pa-menyen/amp/
https://www.nrk.no/urix/vi-bor-spise-mer-kanin-1.8003056
Bruk av kaninkjøtt og næringsinnhold
https://foodstruct.com/food_amp/rabbit-meat
- denne er orginalt på engelsk, men hvis du bruker Chrome som nettleser så oversetter den for deg.
Sammenligning av kanin, kylling, storfe og gris i næringsinnhold
Slaktevekt og kjøttutbytte for kanin, samt effekt av renavl og krysningsavl
Artikkel: «Hva betyr kjøtt for CO2 utslippet ditt?»
- av Matprat.no
Artikkel: «Sjekk hvilken mat som er best for miljøet»
- av Fremtiden i våre hender
Bruk av kaningjødsel og hva den inneholder
Hjemmesiden til Flykra kaninoppdrett:
https://flykra.com/selvforsyning/dyrehold/slakting-av-kanin/