Wideband
Det norske ordet for Wideband ville vel vært "Bredbånd", eller kanskje "Bredbelte". Men det engelske ordet har blitt normalt i genetikken for kaninfarger, så jeg vil derfor bruke ordet "Wideband" her. Det er et eget gen som har fått bokstaven W. Dette genet styrer bredden på mellomfargen hos kaniner med viltgen (genkode G), samt buken på de med ottergen (genkode go).
Opprinnelig og fra naturens side er det vi kaller viltgrå det dominante. Først skal vi derfor se litt på hvordan hårene på ryggen til en viltgrå kanin er inndelt. Det er totalt fem fargesoner/belter på pelshårene. Fra spissen og ned mot hårroten er denne inndelingen:
1. Hårspissen - denne er svart på en viltgrå kanin, blå på en viltblå, brun på en viltbrun og gul på en viltgul.
2. Dekkfargebåndet - dette er et lysere bånd som er "underlaget" i viltfargen. Dekkfargen (den fargen vi ser) hos en viltgrå kanin er består altså av det gråbeige dekkfargebåndet med svarte hårspisser oppå.
3. Mørkt bånd - dette båndet er mørkere. Dette båndet vises ikke i dekkfargen.
4. Mellomfargen - dette båndet er lyst og kan variere veldig i bredde.
5. Bunnfargen - dette er et gråblått bånd som normalt dekker ca. halvparten av pelshårets lengde og fortsetter helt ned til huden
Opprinnelig og fra naturens side er det vi kaller viltgrå det dominante. Først skal vi derfor se litt på hvordan hårene på ryggen til en viltgrå kanin er inndelt. Det er totalt fem fargesoner/belter på pelshårene. Fra spissen og ned mot hårroten er denne inndelingen:
1. Hårspissen - denne er svart på en viltgrå kanin, blå på en viltblå, brun på en viltbrun og gul på en viltgul.
2. Dekkfargebåndet - dette er et lysere bånd som er "underlaget" i viltfargen. Dekkfargen (den fargen vi ser) hos en viltgrå kanin er består altså av det gråbeige dekkfargebåndet med svarte hårspisser oppå.
3. Mørkt bånd - dette båndet er mørkere. Dette båndet vises ikke i dekkfargen.
4. Mellomfargen - dette båndet er lyst og kan variere veldig i bredde.
5. Bunnfargen - dette er et gråblått bånd som normalt dekker ca. halvparten av pelshårets lengde og fortsetter helt ned til huden
Bildet her viser hvordan de fem beltene fordeler seg i pelsen. Mellomfargen er det lyse "gulaktige" båndet som ligger rett over den blålige bunnfargen. Kaninen på bildet har normale belter (er ikke wideband).
På buken til viltfargende kaniner er det ikke belter på samme måte som på ryggen. Dekkfargen på buken er enten hvit, gul eller rødlig. Normalt har viltgrå kaniner blå bunnfarge på buken.
På buken til viltfargende kaniner er det ikke belter på samme måte som på ryggen. Dekkfargen på buken er enten hvit, gul eller rødlig. Normalt har viltgrå kaniner blå bunnfarge på buken.
Genet skal ikke ha noen synlig effekt hos ensfargede, ettersom disse ikke har noen belter og er farget på buken. Det kan derimot ha en effekt på kaniner hvor fargen på buken er svak og fargen ikke strekker seg nok ned mot hårbunn, ettersom widebandgenet tar tak i fargen som er ytterst på hårstrået og trekker det nedover.
Ottergenet er en slags blanding mellom viltfarge og ensfarget, med de vanlige viltsonene (buk, øyering, osv) men med fullfarget pels ellers på kroppen. Hos farger med ottergen (otter, tan og white) vil wideband ha samme effekt på bukfargen, som hos viltfargede. Det virker også som at wideband gir en bedre tegning hvor triangelet i nakken er lenger, øyenringene større og flere stikkelhår på sidene. Bunnfargen på buken kan også bli fjernet, og bli hvit eller rød, avhengig om fargen er rødforsterket eller ikke.
White er en otter-variant med chinchillagen, der chinchillagenet fjerner gult pigment. Tan variantene er egentlig otter med maks rødforsterkning.
Kaninrasen Tan har vanligvis wideband ww, og har derfor ikke blå bunnfarge på buken. Viltgrå kaniner er vanligvis WW og har blå bunnfarge på buken. Viltrøde kaniner (Deilenaar) er litt begge deler - noen har blå bunnfarge på buken og normal mellomfargebredde (de er WW eller Ww), mens andre Deilenaarer ikke har blå bunnfarge på buken og har bred bunnfarge (disse er ww).
Wideband og B-locus
I kombinasjon med gule farger (bb) har wideband liten effekt ettersom gulgenet allerede har fjernet det meste av det mørke pigmentet, slik at kaninen ikke har synlige belter. Bokstaven b er genkoden for "gul", selv om det strengt tatt er et gen som fjerner svart pigment, slik at kun det gule/oransje pigmentet vises. En kanin med genkode AAbbCCDDGG er viltgul. Den vil derfor ikke ha belter, da hele hårstrået er gult med kremfarget bunnfarge, uavhengig om den har W eller ww.
Wideband har heller ingen effekt på bunnfargen på buken hos jernfargede (Be), men vil gi tilnærmet normal båndbredde på mellomfargen (hos jernfargede vil mellomfargen være smalere enn normalt eller helt borte fordi jerngenet produserer en overflod av mørkt pigment).
Ottergenet er en slags blanding mellom viltfarge og ensfarget, med de vanlige viltsonene (buk, øyering, osv) men med fullfarget pels ellers på kroppen. Hos farger med ottergen (otter, tan og white) vil wideband ha samme effekt på bukfargen, som hos viltfargede. Det virker også som at wideband gir en bedre tegning hvor triangelet i nakken er lenger, øyenringene større og flere stikkelhår på sidene. Bunnfargen på buken kan også bli fjernet, og bli hvit eller rød, avhengig om fargen er rødforsterket eller ikke.
White er en otter-variant med chinchillagen, der chinchillagenet fjerner gult pigment. Tan variantene er egentlig otter med maks rødforsterkning.
Kaninrasen Tan har vanligvis wideband ww, og har derfor ikke blå bunnfarge på buken. Viltgrå kaniner er vanligvis WW og har blå bunnfarge på buken. Viltrøde kaniner (Deilenaar) er litt begge deler - noen har blå bunnfarge på buken og normal mellomfargebredde (de er WW eller Ww), mens andre Deilenaarer ikke har blå bunnfarge på buken og har bred bunnfarge (disse er ww).
Wideband og B-locus
I kombinasjon med gule farger (bb) har wideband liten effekt ettersom gulgenet allerede har fjernet det meste av det mørke pigmentet, slik at kaninen ikke har synlige belter. Bokstaven b er genkoden for "gul", selv om det strengt tatt er et gen som fjerner svart pigment, slik at kun det gule/oransje pigmentet vises. En kanin med genkode AAbbCCDDGG er viltgul. Den vil derfor ikke ha belter, da hele hårstrået er gult med kremfarget bunnfarge, uavhengig om den har W eller ww.
Wideband har heller ingen effekt på bunnfargen på buken hos jernfargede (Be), men vil gi tilnærmet normal båndbredde på mellomfargen (hos jernfargede vil mellomfargen være smalere enn normalt eller helt borte fordi jerngenet produserer en overflod av mørkt pigment).
Wideband og rødforsterkning
Disse genene går gjerne hånd i hånd, og mange mener disse to genene er nært knyttet. Wideband dobler bredden på hårstråenes mellomfarge, og trekker fargen på buken helt ned mot hårbunnen. Sammen med rødforsterkning gir dette en kraftigere rødfarge, og en helt rød buk uten mørk bunnfarge. Mange kaniner med wideband har også mer eller mindre rødforsterkning, og disse nedarves ofte sammen. Avkommene kan arve bare wideband eller rødforsterkning, men i flesteparten av tilfellene vil begge deler nedarves hvis det finnes hos foreldrene.
W
Normal båndbredde på viltfargens gule og hvite hårstråbelter.
ww
Dobbel båndbredde av det gule og hvite på viltfargens belter. Sammen med rødforsterkningsgenet (genkode y) gir dette en mer intensiv rødfarge.
En viltfarget kanin uten wideband (WW) vil ha mørke hårspisser, normal båndbredde på mellomfargen, og ha en mørk bunnfarge nederst mot huden på både oversiden og buken.
Widebandgenet gjør at mellomfargen strekker seg lenger oppover og nedover på hårstrået, til nesten dobbel bredde. Samme skjer med den hvite bukfargen, hvor widebandgenet trekker den hvite fargen helt ned mot huden og fjerner den mørke bunnfargen helt. Det kan også gi svakere sjattering (mørke hårspisser).
Widebandgenet gjør at mellomfargen strekker seg lenger oppover og nedover på hårstrået, til nesten dobbel bredde. Samme skjer med den hvite bukfargen, hvor widebandgenet trekker den hvite fargen helt ned mot huden og fjerner den mørke bunnfargen helt. Det kan også gi svakere sjattering (mørke hårspisser).
Widebandgenet er et lite utforsket gen, men det finnes mange teorier om hvordan widebandgenet fungerer. Selv om genet beskrives som recessivt/vikende tyder mye på at det er intermediært, altså at avkommene arver en mellomting av hva foreldrene har. Parrer man en kanin som har wideband (ww) med en som er uten (WW) vil altså avkommet (Ww) kunne vise tegn til å ha anlegg for wideband ved å ha bredere mellomfarge enn vanlig, og "kortere" bunnfarge på buken.
Kilder og opphavsrett
Bilder på denne siden er gjengitt med tillatelse fra June Kristin Årøe som tidligere drev Solbakken kaninoppdrett. Innholdet er hentet fra hennes side, samt fra diskusjonsforum skrevet av Geir Nordvik.