Hvordan ha flere dyr sammen
Først og fremst; Må man ha flere kaniner sammen?
Svaret på dette er NEI, og at det er flere måter man evt kan tilrettelegge for sosial kontakt med andre kaniner.
Det mest vanlige er å ha kaniner enkeltvis, der den har sitt eget bur og/eller løpegård. Da slipper de det stresset som påføres av individer som har høyere rangstatus. Mennesker kan i stor grad gi kaninen utløp for dens sosiale behov ved å tilbringe tid med den, men kan aldri helt erstatte en artsfrende, med forutsetning av at kaninene går overens. Selv om kaniner kan trives i andre kaniners selskap, er det flere ting som må tas hensyn til og som man må forberede seg på før man skaffer seg kanin nummer to (eller flere). Det å ha kaniner sammen er helt frivillig, og ikke et lovpålagt krav eller en forutsetning for at kaniner har det bra. Det kan være positivt dersom det tilrettelegges godt nok, og dersom kaninene er «kompatible». Stadig flere velger å ha flere kaniner sammen. Det kan også forverre dyrevelferden, hvis dyrene ikke passer sammen, eller tilretteleggingen ikke er god nok. Dersom du velger å ha flere kaniner sammen, så bør du ha en «plan B» dersom kaninene ikke går overens og må holdes adskilt, på tross av kastrering og bånding etter alle kunstens regler.
Koloni
Ville kaniner er til en viss grad sosiale dyr. De er ikke flokkdyr som hund. Kaniner er kolonidyr. I vill tilstand innebærer det at sosiale grupper på rundt 2-10 kaniner bor sammen, og at flere slike grupper bor sammen i større kolonier. Kaniner har hver sin hule de kan trekke seg tilbake i og være alene i. De har en streng rangordning, og vil forsvare det de anser som sin hule, og de beste hulene går til dem som står høyest på rangstigen. Plasseringen på rangstigen vil og kan bli utfordret. Lederhannen jager bort andre hanner, og blir han utfordret av en annen hann så vil de forsøke å kastrere hverandre. Unge hanner i kull jages bort fra kolonien når de er gamle nok. Lederhunnen og andre hunner med høyere rangstatus i en kolonigruppe kan være ganske «bøllete» mot de av lavere rang, og det kan være ganske så hyppig og påtrengende. Faktisk i så stor grad at hunner med lav rang får dårligere helse, avlsegenskaper og dyrevelferd.
Tamkaniner har fremdeles et tilsvarende behov for jevnlig sosial kontakt, men også behov for «egentid». Dersom du har mulighet til å lage veldig stor plass så vil det mest naturlige være å ha flere ukastrerte hunner gående sammen som i en koloni. Skulle jeg selv hatt kaniner i koloni så hadde jeg nok begynt med to søstre, og latt dem få unger. Deretter hadde jeg kun beholdt døtre i kolonien, og tatt ut hannene før de var kjønnsmodne. Kaniner i koloni har et strengt hierarki, og man må påregne at de vil «knuffe» for sin plass på rangstigen. Det er viktig å holde øye med dyrene, og evt ta ut hunner som ikke fungerer med de andre. Hunner kan sloss og skade hverandre, enten de er kastrert eller ikke. Du må regne med at det kan bli bittskader og noe blod, og evt noen ekstra besøk til veterinær dersom det skulle være alvorlig og evt kreve smertetillende medisiner.
Ukastrerte hanner må aldri holdes sammen etter de er kjønnsmodne ved rundt 10-12 ukers alder. Det kan gå bra å ha dem lenger, men det kan også gå riktig ille. Hvis hanner sloss på ordentlig så kastrerer de hverandre, gjerne med døden til følge.
Kastrering
Skal man ha flere kaniner sammen innendørs (eller utendørs) som selskapsdyr bør man vurdere kastrering (det heter kastrert både for hunner og hanner). Dette gjelder uansett om du setter sammen to hunner, to hanner, eller en hann og en hunn. Som minimum må hanner kastreres, men ukastrerte hunner sammen med kastrerte hanner kan bli plagsomme. Man må i slike tilfeller være forberedt på å kastrere hunnen også, eller skille dem.
Hormoner trigger seksuell og aggressiv atferd, og disse hormonene forsvinner normalt ved kastrering. Da er én faktor borte, men kastrering fjerner ikke viljen til å danne hierarki. Både kastrerte og ukastrerte kaniner kan starte slåsskamper som medfører alvorlige skader. Les gjerne mer om kastrering her.
Kastrering av hunner vil også fjerne risiko for utvikling av kreft i livmoren. Studier antyder at hunner har økt risiko for kreft i egglederne etter 3 år. Dette kan du lese mer om her.
Plass
Siden kaniner er kolonidyr og trenger sitt eget sted å trekke seg tilbake til, anbefaler jeg ikke å ha to voksne kaniner i et kaninbur av liten størrelse. Liten plass kan og vil mest sannsynlig føre til krangling og slåsskamp. Det beste er om kaninene har et eget rom eller er frittgående store deler av din bolig eller hage siden de da vil ha god plass. God plass betyr også at det kan bli en utfordring å få tak i dyrene når det trengs. Kaniner bør håndteres ofte for å bli vant til det, så det ikke bli en stressende situasjon hver gang det faktisk er nødvendig. Sørg for å ha en løsning som er enkel og grei å gjete dem inn til et avgrenset område. Les gjerne mer om burplass her.
Hvilken kombinasjon av kjønn?
Dersom man ikke ønsker å drive med avl med hunner i koloni, så vil det være tryggest å kastrere dyrene. Den beste kombinasjonen er kastrert hann med kastrert hunn. Men kombinasjoner hvor begge kaninene er av samme kjønn kan også fungere. Skaffer man begge to som unger bør de helst være så unge som mulig, men ikke yngre enn rundt 8 uker. Kaninunger er ikke leveringsklar før de er minimum 8 uker. En hann og en hunn bør skilles senest ved 12 ukers alder for å unngå at hunnen blir drektig, siden de da begynner å kjønnsmodnes. Hannen kan kastreres ved rundt 12 ukers alder, men det er vanlig at veterinær ønsker å vente til de er 4 måneder gamle. En hann bør ikke settes sammen med hunnen igjen før 4-6 uker etter operasjonen siden han frem til da fremdeles kan gjøre hunnen drektig, og fordi han fremdeles kan ha hormoner i kroppen. Hunnen kan kastreres fra 5-6 måneders alder.
Min klare anbefaling er at dersom du ønsker to kaniner kun for selskap og kos, skaff deg én hann først. La ham få bli trygg, og ikke minst kjenn på om kanin er riktig dyr for deg i mellomtiden. Deretter lar du veterinær gjøre en grundig helsesjekk, og eventuelt kastrerer hannen. Etter 6 uker skaffer du deg en hunn. Hunnen bør kasteres innen hun er 2-3 år gammel pga kreftrisiko i livmorhals. Det er enklere å ta med en hunn hjem til en hann enn omvendt, siden hunner kan være mer territorielle. Eventuelt kan du skaffe begge samtidig, men da må de holdes adskilt inntil hannen er kastrert og hormonene er ute av kroppen. Du må alltid være forberedt på at uansett tilrettelegging og kastrering, så kan du være uheldig å ende opp med to dyr som ikke er kompatible. Det er nok mer unntaket, men greit å være klar over, og da er det eiers ansvar å tilrettelegge for å holde dem adskilt. Har man ikke den muligheten, så bør man heller ikke skaffe seg mer enn én kanin.
Det kan ofte være enklere å skaffe to unger av samme kjønn når man skaffer to samtidig, men vær klar over at problemet med krangling i forbindelse med kjønnsmodning fremdeles kan oppstå. Det er av mange sett på som enklest å ha to hunner enn to hanner sammen. Det finnes mange eksempler på at kastrerte hanner går fint sammen også, men det finnes også mange eksempler på det motsatte. Men som nevnt; kastrering er ingen garanti for at kaniner blir kompatible.
Bånding
Bånding betyr å tilrettelegge for at kaniner danner bånd som knytter dem sammen, tilsvarende det man ser blant ville kaniner som lever i koloni. Kaniner som får fremmede kaniner rett inn i buret sitt vil som regel reagere med aggresjon, kastrert eller ei. Med mindre det er en hann som får en hunn på besøk ved parring. Kaniner er ikke flokkdyr og det er ikke alltid lett å få til en suksessfull bånding. Allikevel vil de fleste som har sett kaniner som er venner i samspill se at det er noe de har glede av og som beriker livene deres. Det er en del forhåndsregler som bør tas før man ukritisk setter to kaniner sammen. De to viktigste tingene man kan gjøre er å starte med en biltur med kaninene i samme reisebur, for deretter å introdusere dem sammen på et nøytralt område ingen av dem har gjort «krav på». Kaniner er veldig territorielle dyr, og selv om kastrering demper dette vil selve instinktet ikke forsvinne helt. Når to kaniner skal introduseres for hverandre burde de derfor møtes på en nøytral plass, hvor ingen av dem har vært før. Vær obs på at selv to kaniner som er båndet og normalt går godt sammen kan begynne ny kamp om rang/territorie dersom de settes på ny plass.
En metode for å bånde er å la kaninene møtes på en nøytral plass i minst 20 minutter per dag og ellers la dem være i nærheten av hverandre uten at de har muligheten til å komme borti og skade hverandre. Gjerne adskilt med netting. Hvis stedet de befinner seg på egentlig er det som skal bli deres permanente bolig og luftegård, så veksle gjerne på hvilken side av skilleveggen de oppholder seg. Da får begge et «eierskap» til begge sider av innhegningen.
Det er forskjellig hvordan to kaniner som settes sammen reagerer, og det er flere scenarioer som kan utspille seg. En mulighet er at kaninene umiddelbart aksepterer hverandre og blir venner. Skjer dette kan du prøve å sette dem i boområdet deres, og hvis det fremdeles går bra har du ikke mer å gjøre.
De kan også være mer skeptiske uten at det forekommer slåsskamper. Hvis dette skjer burde du overvåke dem en liten stund før du er rimelig sikker på at de ikke vil slåss. Hvis en av kaninene rir på den andre og den som blir ridd på godtar dette, er det som regel et tegn på at det vil gå bra. Dersom den ikke godtar det og svarer aggressivt, må du forberede deg på en større jobb med introduksjonen. Om den bare løper bort er det som regel ikke et problem. Hvis en jager den andre skal man ikke gripe inn med mindre de blir aggressive mot hverandre.
Jaging og riding er ofte forsøk på etablere dominans og det burde man ikke avbryte. Hvis det derimot utvikler seg til slåsskamp er det viktig å skille dem. Gode hjelpemidler er et par hansker slik at du kan skille dem uten å selv bli skadet, og en flaske med vann du spruter på kaninene når de slåss. Du kan også klappe i hendene hvis de begynner å slåss da kaniner ofte reagerer på og misliker slike brå lyder. Hvis kaninene begynner å slåss dytter du dem bort fra hverandre og evt. klapper/lager lyd og eller spruter med vann. Fortsett å dytte dem fra hverandre hver gang. Etter hvert blir de slitne og vil roe seg.
Det er viktig at man lar dem etablere dominans og ikke griper inn med mindre de er i ferd med å skade hverandre. Tegn på at det går riktig vei er at kaninene slapper av ved siden av hverandre, vasker seg og virker rolige. Enda bedre er at de begynner å vaske hverandre, men det skjer ikke alltid før etter en stund. Et godt tips for å få dem til å sitte i ro sammen er å ha masse høy og grønt tilgjengelig slik at de kan spise sammen. Det kan også være lurt å ha to dokasser, skulesteder og vannflasker slik at de har hver sin.
Oppsummering
Kaniner kan holdes sammen i koloni uten å kastreres, men dette må da være hunner, og fortrinnsvis hunner som har vokst opp sammen. Risikoen er større for at de sloss når de ikke er kastrert, men det er viktig å huske at kastrering ikke er en garanti mot slossing. De må ha stort boområde, og de må ha mulighet til å trekke seg tilbake i hvert sitt bur eller annet tilholdssted.
Dersom man velger å kastrere kaninene, gjerne fordi de er av forskjellig kjønn eller ikke er vokst opp sammen, så er det viktig å huske på følgende:
- At de har et stort nok boområde
- At de blir introdusert på nøytrale plasser
- At man ikke griper inn med mindre de er i ferd med å skade hverandre.
- At man selv er tålmodig og ikke forventer mirakler over natta.
- Minimér adskillelse av enkeltdyr, og om mulig unngå introduksjon av nye dyr i en etablert koloni. Selv relativt kort tids adskillelse fra artsfrendene kan føre til kamp om rangordning og slossing.
Det kan være en stor jobb å sette to kaniner sammen. Erfaring tilsier at de fleste kaniner til slutt vil bli venner, men det er også erfaringer at det ikke har fungert.
Et viktig poeng er at når man først har satt kaninene sammen, kan det at de skilles midlertidig virke negativt på relasjonen. Det gjelder uansett om kaninene er kastrert eller ikke. Derfor bør kaniner som er båndet holdes sammen med mindre det er helt nødvendig å skille dem. Mange tar med begge kaninene til veterinæren selv om bare den ene er syk, både for å ikke ødelegge båndet og fordi kaninene ofte er mindre stresset når kompisen er med.
Svaret på dette er NEI, og at det er flere måter man evt kan tilrettelegge for sosial kontakt med andre kaniner.
Det mest vanlige er å ha kaniner enkeltvis, der den har sitt eget bur og/eller løpegård. Da slipper de det stresset som påføres av individer som har høyere rangstatus. Mennesker kan i stor grad gi kaninen utløp for dens sosiale behov ved å tilbringe tid med den, men kan aldri helt erstatte en artsfrende, med forutsetning av at kaninene går overens. Selv om kaniner kan trives i andre kaniners selskap, er det flere ting som må tas hensyn til og som man må forberede seg på før man skaffer seg kanin nummer to (eller flere). Det å ha kaniner sammen er helt frivillig, og ikke et lovpålagt krav eller en forutsetning for at kaniner har det bra. Det kan være positivt dersom det tilrettelegges godt nok, og dersom kaninene er «kompatible». Stadig flere velger å ha flere kaniner sammen. Det kan også forverre dyrevelferden, hvis dyrene ikke passer sammen, eller tilretteleggingen ikke er god nok. Dersom du velger å ha flere kaniner sammen, så bør du ha en «plan B» dersom kaninene ikke går overens og må holdes adskilt, på tross av kastrering og bånding etter alle kunstens regler.
Koloni
Ville kaniner er til en viss grad sosiale dyr. De er ikke flokkdyr som hund. Kaniner er kolonidyr. I vill tilstand innebærer det at sosiale grupper på rundt 2-10 kaniner bor sammen, og at flere slike grupper bor sammen i større kolonier. Kaniner har hver sin hule de kan trekke seg tilbake i og være alene i. De har en streng rangordning, og vil forsvare det de anser som sin hule, og de beste hulene går til dem som står høyest på rangstigen. Plasseringen på rangstigen vil og kan bli utfordret. Lederhannen jager bort andre hanner, og blir han utfordret av en annen hann så vil de forsøke å kastrere hverandre. Unge hanner i kull jages bort fra kolonien når de er gamle nok. Lederhunnen og andre hunner med høyere rangstatus i en kolonigruppe kan være ganske «bøllete» mot de av lavere rang, og det kan være ganske så hyppig og påtrengende. Faktisk i så stor grad at hunner med lav rang får dårligere helse, avlsegenskaper og dyrevelferd.
Tamkaniner har fremdeles et tilsvarende behov for jevnlig sosial kontakt, men også behov for «egentid». Dersom du har mulighet til å lage veldig stor plass så vil det mest naturlige være å ha flere ukastrerte hunner gående sammen som i en koloni. Skulle jeg selv hatt kaniner i koloni så hadde jeg nok begynt med to søstre, og latt dem få unger. Deretter hadde jeg kun beholdt døtre i kolonien, og tatt ut hannene før de var kjønnsmodne. Kaniner i koloni har et strengt hierarki, og man må påregne at de vil «knuffe» for sin plass på rangstigen. Det er viktig å holde øye med dyrene, og evt ta ut hunner som ikke fungerer med de andre. Hunner kan sloss og skade hverandre, enten de er kastrert eller ikke. Du må regne med at det kan bli bittskader og noe blod, og evt noen ekstra besøk til veterinær dersom det skulle være alvorlig og evt kreve smertetillende medisiner.
Ukastrerte hanner må aldri holdes sammen etter de er kjønnsmodne ved rundt 10-12 ukers alder. Det kan gå bra å ha dem lenger, men det kan også gå riktig ille. Hvis hanner sloss på ordentlig så kastrerer de hverandre, gjerne med døden til følge.
Kastrering
Skal man ha flere kaniner sammen innendørs (eller utendørs) som selskapsdyr bør man vurdere kastrering (det heter kastrert både for hunner og hanner). Dette gjelder uansett om du setter sammen to hunner, to hanner, eller en hann og en hunn. Som minimum må hanner kastreres, men ukastrerte hunner sammen med kastrerte hanner kan bli plagsomme. Man må i slike tilfeller være forberedt på å kastrere hunnen også, eller skille dem.
Hormoner trigger seksuell og aggressiv atferd, og disse hormonene forsvinner normalt ved kastrering. Da er én faktor borte, men kastrering fjerner ikke viljen til å danne hierarki. Både kastrerte og ukastrerte kaniner kan starte slåsskamper som medfører alvorlige skader. Les gjerne mer om kastrering her.
Kastrering av hunner vil også fjerne risiko for utvikling av kreft i livmoren. Studier antyder at hunner har økt risiko for kreft i egglederne etter 3 år. Dette kan du lese mer om her.
Plass
Siden kaniner er kolonidyr og trenger sitt eget sted å trekke seg tilbake til, anbefaler jeg ikke å ha to voksne kaniner i et kaninbur av liten størrelse. Liten plass kan og vil mest sannsynlig føre til krangling og slåsskamp. Det beste er om kaninene har et eget rom eller er frittgående store deler av din bolig eller hage siden de da vil ha god plass. God plass betyr også at det kan bli en utfordring å få tak i dyrene når det trengs. Kaniner bør håndteres ofte for å bli vant til det, så det ikke bli en stressende situasjon hver gang det faktisk er nødvendig. Sørg for å ha en løsning som er enkel og grei å gjete dem inn til et avgrenset område. Les gjerne mer om burplass her.
Hvilken kombinasjon av kjønn?
Dersom man ikke ønsker å drive med avl med hunner i koloni, så vil det være tryggest å kastrere dyrene. Den beste kombinasjonen er kastrert hann med kastrert hunn. Men kombinasjoner hvor begge kaninene er av samme kjønn kan også fungere. Skaffer man begge to som unger bør de helst være så unge som mulig, men ikke yngre enn rundt 8 uker. Kaninunger er ikke leveringsklar før de er minimum 8 uker. En hann og en hunn bør skilles senest ved 12 ukers alder for å unngå at hunnen blir drektig, siden de da begynner å kjønnsmodnes. Hannen kan kastreres ved rundt 12 ukers alder, men det er vanlig at veterinær ønsker å vente til de er 4 måneder gamle. En hann bør ikke settes sammen med hunnen igjen før 4-6 uker etter operasjonen siden han frem til da fremdeles kan gjøre hunnen drektig, og fordi han fremdeles kan ha hormoner i kroppen. Hunnen kan kastreres fra 5-6 måneders alder.
Min klare anbefaling er at dersom du ønsker to kaniner kun for selskap og kos, skaff deg én hann først. La ham få bli trygg, og ikke minst kjenn på om kanin er riktig dyr for deg i mellomtiden. Deretter lar du veterinær gjøre en grundig helsesjekk, og eventuelt kastrerer hannen. Etter 6 uker skaffer du deg en hunn. Hunnen bør kasteres innen hun er 2-3 år gammel pga kreftrisiko i livmorhals. Det er enklere å ta med en hunn hjem til en hann enn omvendt, siden hunner kan være mer territorielle. Eventuelt kan du skaffe begge samtidig, men da må de holdes adskilt inntil hannen er kastrert og hormonene er ute av kroppen. Du må alltid være forberedt på at uansett tilrettelegging og kastrering, så kan du være uheldig å ende opp med to dyr som ikke er kompatible. Det er nok mer unntaket, men greit å være klar over, og da er det eiers ansvar å tilrettelegge for å holde dem adskilt. Har man ikke den muligheten, så bør man heller ikke skaffe seg mer enn én kanin.
Det kan ofte være enklere å skaffe to unger av samme kjønn når man skaffer to samtidig, men vær klar over at problemet med krangling i forbindelse med kjønnsmodning fremdeles kan oppstå. Det er av mange sett på som enklest å ha to hunner enn to hanner sammen. Det finnes mange eksempler på at kastrerte hanner går fint sammen også, men det finnes også mange eksempler på det motsatte. Men som nevnt; kastrering er ingen garanti for at kaniner blir kompatible.
Bånding
Bånding betyr å tilrettelegge for at kaniner danner bånd som knytter dem sammen, tilsvarende det man ser blant ville kaniner som lever i koloni. Kaniner som får fremmede kaniner rett inn i buret sitt vil som regel reagere med aggresjon, kastrert eller ei. Med mindre det er en hann som får en hunn på besøk ved parring. Kaniner er ikke flokkdyr og det er ikke alltid lett å få til en suksessfull bånding. Allikevel vil de fleste som har sett kaniner som er venner i samspill se at det er noe de har glede av og som beriker livene deres. Det er en del forhåndsregler som bør tas før man ukritisk setter to kaniner sammen. De to viktigste tingene man kan gjøre er å starte med en biltur med kaninene i samme reisebur, for deretter å introdusere dem sammen på et nøytralt område ingen av dem har gjort «krav på». Kaniner er veldig territorielle dyr, og selv om kastrering demper dette vil selve instinktet ikke forsvinne helt. Når to kaniner skal introduseres for hverandre burde de derfor møtes på en nøytral plass, hvor ingen av dem har vært før. Vær obs på at selv to kaniner som er båndet og normalt går godt sammen kan begynne ny kamp om rang/territorie dersom de settes på ny plass.
En metode for å bånde er å la kaninene møtes på en nøytral plass i minst 20 minutter per dag og ellers la dem være i nærheten av hverandre uten at de har muligheten til å komme borti og skade hverandre. Gjerne adskilt med netting. Hvis stedet de befinner seg på egentlig er det som skal bli deres permanente bolig og luftegård, så veksle gjerne på hvilken side av skilleveggen de oppholder seg. Da får begge et «eierskap» til begge sider av innhegningen.
Det er forskjellig hvordan to kaniner som settes sammen reagerer, og det er flere scenarioer som kan utspille seg. En mulighet er at kaninene umiddelbart aksepterer hverandre og blir venner. Skjer dette kan du prøve å sette dem i boområdet deres, og hvis det fremdeles går bra har du ikke mer å gjøre.
De kan også være mer skeptiske uten at det forekommer slåsskamper. Hvis dette skjer burde du overvåke dem en liten stund før du er rimelig sikker på at de ikke vil slåss. Hvis en av kaninene rir på den andre og den som blir ridd på godtar dette, er det som regel et tegn på at det vil gå bra. Dersom den ikke godtar det og svarer aggressivt, må du forberede deg på en større jobb med introduksjonen. Om den bare løper bort er det som regel ikke et problem. Hvis en jager den andre skal man ikke gripe inn med mindre de blir aggressive mot hverandre.
Jaging og riding er ofte forsøk på etablere dominans og det burde man ikke avbryte. Hvis det derimot utvikler seg til slåsskamp er det viktig å skille dem. Gode hjelpemidler er et par hansker slik at du kan skille dem uten å selv bli skadet, og en flaske med vann du spruter på kaninene når de slåss. Du kan også klappe i hendene hvis de begynner å slåss da kaniner ofte reagerer på og misliker slike brå lyder. Hvis kaninene begynner å slåss dytter du dem bort fra hverandre og evt. klapper/lager lyd og eller spruter med vann. Fortsett å dytte dem fra hverandre hver gang. Etter hvert blir de slitne og vil roe seg.
Det er viktig at man lar dem etablere dominans og ikke griper inn med mindre de er i ferd med å skade hverandre. Tegn på at det går riktig vei er at kaninene slapper av ved siden av hverandre, vasker seg og virker rolige. Enda bedre er at de begynner å vaske hverandre, men det skjer ikke alltid før etter en stund. Et godt tips for å få dem til å sitte i ro sammen er å ha masse høy og grønt tilgjengelig slik at de kan spise sammen. Det kan også være lurt å ha to dokasser, skulesteder og vannflasker slik at de har hver sin.
Oppsummering
Kaniner kan holdes sammen i koloni uten å kastreres, men dette må da være hunner, og fortrinnsvis hunner som har vokst opp sammen. Risikoen er større for at de sloss når de ikke er kastrert, men det er viktig å huske at kastrering ikke er en garanti mot slossing. De må ha stort boområde, og de må ha mulighet til å trekke seg tilbake i hvert sitt bur eller annet tilholdssted.
Dersom man velger å kastrere kaninene, gjerne fordi de er av forskjellig kjønn eller ikke er vokst opp sammen, så er det viktig å huske på følgende:
- At de har et stort nok boområde
- At de blir introdusert på nøytrale plasser
- At man ikke griper inn med mindre de er i ferd med å skade hverandre.
- At man selv er tålmodig og ikke forventer mirakler over natta.
- Minimér adskillelse av enkeltdyr, og om mulig unngå introduksjon av nye dyr i en etablert koloni. Selv relativt kort tids adskillelse fra artsfrendene kan føre til kamp om rangordning og slossing.
Det kan være en stor jobb å sette to kaniner sammen. Erfaring tilsier at de fleste kaniner til slutt vil bli venner, men det er også erfaringer at det ikke har fungert.
Et viktig poeng er at når man først har satt kaninene sammen, kan det at de skilles midlertidig virke negativt på relasjonen. Det gjelder uansett om kaninene er kastrert eller ikke. Derfor bør kaniner som er båndet holdes sammen med mindre det er helt nødvendig å skille dem. Mange tar med begge kaninene til veterinæren selv om bare den ene er syk, både for å ikke ødelegge båndet og fordi kaninene ofte er mindre stresset når kompisen er med.