Kaniners sosiale behov
Påstand: «Kaniner har et grunnleggende sosialt behov, og må derfor være to eller flere sammen»
Dette er feil å påstå som et grunnleggende behov alle kaniner har, dersom det brukes i en kontekst der "sosial kontakt" defineres som "fredelig sosial nærkontakt". Dessverre er dette en utbredt misforståelse, basert på misbruk av info fra studier og forskning.
Hvis du ser denne påstanden; legg merke til om de som påstår dette samtidig er tilhengere av å kategorisk kastrere alle kaninene også (uten medisinsk begrunnelse). Det er nemlig i de fleste tilfeller en forutsetning for at kaniner skal fungere sammen sosialt g fredelig. Så med andre ord har de fleste kaniner ikke et naturlig behov for fredelig sosial nærkontakt med artsfrender. De som påstår det motsatte er ofte i tillegg opptatt av å få slutt på kaninavl i sin helhet, og/eller bruk av kanin (og andre dyr) som husdyr/produksjonsdyr. Du ser nok fort en sammenheng, spesielt hvis du også tar deg bryet med å lese opphavskilder til deres påstander. Alle i dette landet har heldigvis rett til egne meninger, men ikke rett til egne fakta. Uansett hvor mye tid og penger privatpersoner og organisasjoner bruker på å spre sitt misvisende budskap.
Noen går så langt at de påstår at kaniner har like stort behov for å være sosiale som de har for mat. Da med referanse til denne studien. Dette er så grovt og kynisk misbruk at jeg har laget en egen side akkurat denne påstanden som du kan lese her.
Man kan lære mye av å se på våre tamkaniners ville slektninger, selv om det er visse forskjeller.
Villkaniner har en helt annen «frykt- og flyktrespons» enn våre tamkaniner. Selv om de genetisk er i slekt, så har domestiseringen gjort dem ganske så forskjellige. Studier har vist at det er stor forskjell i hjernens og nervesystemets utvikling for ville og tamme kaniner. Charles Darwin skrev også i Artenes Opprinnelse: “Få dyr er vanskeligere å temme enn villkaninens unger, og få dyr er tammere enn den tamme kaninens unger”. Våre tamkaniner har derfor ikke samme behov for å leve i grupper for å føle seg trygge. Rolig gemytt er et viktig seleksjonskriterie for oppdrettere flest.
De som har hatt kaniner en stund vet også at kaniner kan gjenkjenne og skille mellom mennesker, og på sett og vis få tilfredsstilt noen av de sosiale behovene fra eierne. Mange av mine egne dyr kommer alltid bort for å «kreve» kos når jeg åpner burdøren, og da helst ved stryking på pannen eller ørene. Slik kaniner gjør med hverandre for å vise underdanighet.
Hva er så villkaniners grunnleggende behov, og hvorfor lever europeiske villkaniner i grupper/kolonier? Det er ikke fordi villkaniner har et grunnleggende og stort behov for fredelig sosial nærkontakt med andre kaniner. Det synes å være en stor enighet i både studier/forskning og blant oppdrettere, dyrevernsorganisasjoner, osv. om at kaniner absolutt ha nytte og/eller behov av artsfrender innimellom, i en eller annen form eller grad. Det er derimot en del uenighet om hvor nær og kontinuerlig den sosiale kontakten bør være, og i hvilken grad det er en berikelse av dyrevelferden eller ikke. Sannheten er nok at sosialt behov er svært individuelt fra kanin til kanin. For noen kaniner vil det over tid være en generell berikelse av levemiljøet, mens for andre så kan det forverre dyrevelferden. Det er noen oppdrettere som lykkes med å ha hunner gående sammen i store binger og/eller i store uteområder utenom avlssesong eller hele året. Litt bittskader må da påregnes, så dette er ikke egnet for utstillingsdyr. De hunnene som ikke fungerer tas ut av gruppen. Evne til å fungere optimalt sammen i sosial gruppe/koloni er nok også noe man kan bevisst bruke i seleksjonsprosessen i avlsarbeidet.
For å forstå hva som er kaniners grunnleggende behov, så unngå fristelsen med å sammenligne med menneskers sosiale behov. Se heller først og fremst på kaninenes «formål» i naturen, samt hvilke evolusjonsmessige tilpasninger og fordeler de har benyttet seg av for å lykkes som art. Bortsett fra mat/vann, så har villkaniner spesielt to grunnleggende behov:
Trygghet
Europeiske villkaniner holder seg ofte i grupper på 2-8 individer, samt at de graver seg huler i bakken der de kan unnslippe rovdyr. Det er trygghet i å være flere. Den kanskje viktigste grunnen til at noen byttedyr danner sosiale grupper er fordi det er større sannsynlighet for at et rovdyr velger en annen, og da er virkelig en «kaninvenn» god å ha. Det å være flere som følger med på farer gjør også at kaninene føler seg tryggere når de skal ut av hulene for å spise. Da beveger de seg ikke lenger bort fra hulen enn nødvendig. Hadde all mat den trengte vært rett utenfor hulegangen, så hadde de ikke tatt seg lange løpe- og leketurer for moro skyld, slik man kan få inntrykk av ut fra enkelte kilder. Hvis en kanin oppdager en fare så varsles alle ved å trampe hardt i bakken. Da løper de så raskt de kan til sin hule. Da bør de helst finne sin egen, for ellers kan de bli jaget ut igjen. Kaniner er sprintere fra naturen sin side, og ikke spesielt utholdende. De har ingen behov for å ta seg lange løpeturer, og ikke leker de med andre kaniner. Lek er hovedsakelig noe rovdyr driver med, for å øve opp jaktferdigheter. Kaninene øver seg gjerne på faste fluktruter for å komme seg raskest mulig i trygghet, gjerne med et luftig «sprell» som også kan redde den fra å bli tatt av rovdyr eller ved angrep fra andre kaniner. De går ikke primært ut av hulen for verken å leke eller å ha fredelig sosial nærkontakt med andre kaniner, slik mange virker å tro. De har riktignok sine sosiale «ritualer», men det er hovedsakelig for å vise eller kreve underdanighet. Slikking på panne og ører er slik adferd, men vel så viktig er det å trekke seg langt nok unna hvis et mer dominant dyr krever det. Det er for all del ikke uvanlig at kaniner i en etablert gruppe samles i fredelig nærkontakt også, og studier viser at det da hovedsakelig er to stk og sjelden mer enn tre. Dette kan de dra nytte av for å øke tryggheten, samt å redusere varmetap for eksempel.
Formeringsbehov
En annen fordel og grunn til å danne grupper er at det er mye lettere å formere seg raskt. Knapt noe dyr er vel mer kjent enn kaninen når det kommer til formeringsevne og formeringsbehov. Alle dyr har et visst formeringsbehov så klart, men kaninen og tilsvarende byttedyr har et særskilt og artsspesifikt grunnleggende behov. Tenk deg derfor nøye om før du bestemmer deg for å kastrere kaninen, og ikke minst om det er for din skyld eller for kaninen. Naturens formål med kaniner er brutalt nok å bli flest mulig for å være mat til rovdyr, så å ukritisk ty til kirurgi for at dyr skal endre sin naturlige adferd er ikke noe man bør ta lett på. Les gjerne mer om kastrering her.
Kaniner kan få nytt kull med unger ca hver 30 dag, og tilgang på mat og dagslys er det som hovedsakelig begrenser formeringstrangen. Nesten alle andre arter av kanin er enslige dyr og danner ikke grupper/kolonier slik som den Europeiske varianten våre tamkaniner stammer fra. Andre nært beslektede byttedyr som harer danner også grupper kun om vinteren, hovedsakelig fordi det er trygghet i å være flere. Eller større sannsynlighet for at et rovdyr velger en annen enn akkurat dem. Ikke fordi de har et sosialt behov for å leke eller ha fredelig nærkontakt.
Det finnes dyrearter som må/bør være to eller flere i sosial nærkontakt for å ikke vantrives, men kaniner er ikke en av disse. Kaniner er kolonidyr, og har strengt tatt større behov for å være alene enn å dele husrom med andre kaniner, så lenge den føler seg trygg. Marsvin er et eksempel på det motsatte, og tilhører kategorien flokkdyr. Hunder er også flokkdyr, og har et grunnleggende sosialt behov. De fleste har likevel kun én hund, der det sosiale behovet mesteparten av tiden blir dekket av mennesker. Tilsvarende blir det også ofte for kaniner i bur, men gjerne der de også kan se og snuse på artfeller i tillegg til menneskelig kontakt. En riktig «oppdratt» hund vil derimot stort sett ha glede av å fysisk møte andre ukjente hunder. Kaniner vil derimot i de aller fleste tilfeller gå til angrep på hverandre og potensielt skade hverandre stygt. Hvordan kan noen da fremdeles påstå at kaniner har et «grunnleggende sosialt behov for fredelig nærkontakt med artsferder»? I beste fall må det i så tilfelle være på avstand, og skulle to dyr raskt finne tonen (dvs rangen) så er det slettes ikke sikkert at dyrevelferden er like god for den underdanige. Hos villkaninene blir de ofte «herset» med, på tross av at de viser sin underdanighet. Livet er ingen dans på roser i kaninkolonien. Men det kan la seg gjøre å ha kaniner i koloni, så lenge dyrene er god «match» og de holdes i store nok innhegninger der de ikke må kjempe om ressursene. Ett skjulested for hver kanin, og gjerne flere stasjoner for mat/drikke.
Kaniner kan fint holdes og trives i bur, og da helst enkeltvis. Mulighet til å se, høre og lukte andre kaniner på avstand eller gjennom fysisk gitter er ansett som en berikelse. Da får de dekket behovet for å ha noe de anser som sitt eget, skånet fra konkurrering, skader og slossing for rang og ressurser. Der kan de føle seg trygg. Buret må så klart være stort nok til å utøve naturlig adferd, i tillegg til at det må være tørt og trekkfritt. Et bur kan aldri bli for stort, men det kan være for lite. Her kan du lese mer om burstørrelser som kreves eller anbefales. De må/bør gjerne få komme ut i «løpegård» når værforholdene tilsier det også. Studier viser videre at andre berikelser i et bur er kasse å gjemme eller varme seg i, forhøyning å sitte på for å ha bedre oversikt, grener å gnage på, samt evt tunell/rør å krype gjennom.
Kaniner kalles for kolonidyr og ikke flokkdyr. Kaniner i en koloni har sitt eget sted i hulesystemet som er deres, der de kan ha alenetilværelse fra andre medlemmer av gruppen. Denne vil de forsvare aggressivt, så kaniner har et sterkt behov for å kunne være for seg selv også. De som er høyest på rangstigen har den beste og sikreste hulen. Er det begrensning av en ressurs, så er det stor fare for slossing og skader. Skambitte ører, sår/arr og pelsløse partiet er et vanlig syn i kaninkolonien, og da spesielt for de individene som har lavest rang.
Sluttord
Det blir brukt vanvittige ressurser av enkelte organisasjoner for å presse frem info om at kaniner må/bør kastreres, og må holdes i par eller grupper for å trives. De legger gjerne dette frem som den mest optimale og aksepterte løsningen på kaninenes vegne, når det strengt tatt burde være "siste mulighet", etter all annen tilpasning for å imøtekomme artsspesifikke behov var forsøkt og feilet. Det er positive og negative sider ved alle typer kaninhold. Kastrerte kaniner i par eller grupper kan være én tilfredstillende måte å ha kaniner på, men ikke la deg lure til å tro at det er det eneste riktige eller at det er det mest moralske. Ikke la deg presse eller føle dårlig samvittighet fordi du ønsker å kun ha én kanin og å ha den i burløsning. Det er en fin start for å se om kanin er riktig dyr for deg. Deretter er det ansett som positivt bidrag til naturlig behov for sosial kontakt om kaninen får en artsfrend den kan se, lukte og høre. Er de en god match, og tilretteleggingen er god nok, så kan fortrinnsvis to eller flere ukastrerte hunner leve tilnærmet fredelig sammen i gruppe/koloni. Hvis ikke så er det tilstrekkelig med fysisk skille mellom dyrene, i kombinasjon med menneskelig kontakt, for å sikre at kaniners behov for sosialt kontakt er tilfredsstilt.
Dette er feil å påstå som et grunnleggende behov alle kaniner har, dersom det brukes i en kontekst der "sosial kontakt" defineres som "fredelig sosial nærkontakt". Dessverre er dette en utbredt misforståelse, basert på misbruk av info fra studier og forskning.
Hvis du ser denne påstanden; legg merke til om de som påstår dette samtidig er tilhengere av å kategorisk kastrere alle kaninene også (uten medisinsk begrunnelse). Det er nemlig i de fleste tilfeller en forutsetning for at kaniner skal fungere sammen sosialt g fredelig. Så med andre ord har de fleste kaniner ikke et naturlig behov for fredelig sosial nærkontakt med artsfrender. De som påstår det motsatte er ofte i tillegg opptatt av å få slutt på kaninavl i sin helhet, og/eller bruk av kanin (og andre dyr) som husdyr/produksjonsdyr. Du ser nok fort en sammenheng, spesielt hvis du også tar deg bryet med å lese opphavskilder til deres påstander. Alle i dette landet har heldigvis rett til egne meninger, men ikke rett til egne fakta. Uansett hvor mye tid og penger privatpersoner og organisasjoner bruker på å spre sitt misvisende budskap.
Noen går så langt at de påstår at kaniner har like stort behov for å være sosiale som de har for mat. Da med referanse til denne studien. Dette er så grovt og kynisk misbruk at jeg har laget en egen side akkurat denne påstanden som du kan lese her.
Man kan lære mye av å se på våre tamkaniners ville slektninger, selv om det er visse forskjeller.
Villkaniner har en helt annen «frykt- og flyktrespons» enn våre tamkaniner. Selv om de genetisk er i slekt, så har domestiseringen gjort dem ganske så forskjellige. Studier har vist at det er stor forskjell i hjernens og nervesystemets utvikling for ville og tamme kaniner. Charles Darwin skrev også i Artenes Opprinnelse: “Få dyr er vanskeligere å temme enn villkaninens unger, og få dyr er tammere enn den tamme kaninens unger”. Våre tamkaniner har derfor ikke samme behov for å leve i grupper for å føle seg trygge. Rolig gemytt er et viktig seleksjonskriterie for oppdrettere flest.
De som har hatt kaniner en stund vet også at kaniner kan gjenkjenne og skille mellom mennesker, og på sett og vis få tilfredsstilt noen av de sosiale behovene fra eierne. Mange av mine egne dyr kommer alltid bort for å «kreve» kos når jeg åpner burdøren, og da helst ved stryking på pannen eller ørene. Slik kaniner gjør med hverandre for å vise underdanighet.
Hva er så villkaniners grunnleggende behov, og hvorfor lever europeiske villkaniner i grupper/kolonier? Det er ikke fordi villkaniner har et grunnleggende og stort behov for fredelig sosial nærkontakt med andre kaniner. Det synes å være en stor enighet i både studier/forskning og blant oppdrettere, dyrevernsorganisasjoner, osv. om at kaniner absolutt ha nytte og/eller behov av artsfrender innimellom, i en eller annen form eller grad. Det er derimot en del uenighet om hvor nær og kontinuerlig den sosiale kontakten bør være, og i hvilken grad det er en berikelse av dyrevelferden eller ikke. Sannheten er nok at sosialt behov er svært individuelt fra kanin til kanin. For noen kaniner vil det over tid være en generell berikelse av levemiljøet, mens for andre så kan det forverre dyrevelferden. Det er noen oppdrettere som lykkes med å ha hunner gående sammen i store binger og/eller i store uteområder utenom avlssesong eller hele året. Litt bittskader må da påregnes, så dette er ikke egnet for utstillingsdyr. De hunnene som ikke fungerer tas ut av gruppen. Evne til å fungere optimalt sammen i sosial gruppe/koloni er nok også noe man kan bevisst bruke i seleksjonsprosessen i avlsarbeidet.
For å forstå hva som er kaniners grunnleggende behov, så unngå fristelsen med å sammenligne med menneskers sosiale behov. Se heller først og fremst på kaninenes «formål» i naturen, samt hvilke evolusjonsmessige tilpasninger og fordeler de har benyttet seg av for å lykkes som art. Bortsett fra mat/vann, så har villkaniner spesielt to grunnleggende behov:
- Føle trygghet. Både mot rovdyr og revirkonkurrerende artsfrender. Kaniner liker å ha full kontroll over omgivelsene.
- Formere seg. Deres plass på næringskjeden er på bunnen, og dette er derfor et særskilt behov.
Trygghet
Europeiske villkaniner holder seg ofte i grupper på 2-8 individer, samt at de graver seg huler i bakken der de kan unnslippe rovdyr. Det er trygghet i å være flere. Den kanskje viktigste grunnen til at noen byttedyr danner sosiale grupper er fordi det er større sannsynlighet for at et rovdyr velger en annen, og da er virkelig en «kaninvenn» god å ha. Det å være flere som følger med på farer gjør også at kaninene føler seg tryggere når de skal ut av hulene for å spise. Da beveger de seg ikke lenger bort fra hulen enn nødvendig. Hadde all mat den trengte vært rett utenfor hulegangen, så hadde de ikke tatt seg lange løpe- og leketurer for moro skyld, slik man kan få inntrykk av ut fra enkelte kilder. Hvis en kanin oppdager en fare så varsles alle ved å trampe hardt i bakken. Da løper de så raskt de kan til sin hule. Da bør de helst finne sin egen, for ellers kan de bli jaget ut igjen. Kaniner er sprintere fra naturen sin side, og ikke spesielt utholdende. De har ingen behov for å ta seg lange løpeturer, og ikke leker de med andre kaniner. Lek er hovedsakelig noe rovdyr driver med, for å øve opp jaktferdigheter. Kaninene øver seg gjerne på faste fluktruter for å komme seg raskest mulig i trygghet, gjerne med et luftig «sprell» som også kan redde den fra å bli tatt av rovdyr eller ved angrep fra andre kaniner. De går ikke primært ut av hulen for verken å leke eller å ha fredelig sosial nærkontakt med andre kaniner, slik mange virker å tro. De har riktignok sine sosiale «ritualer», men det er hovedsakelig for å vise eller kreve underdanighet. Slikking på panne og ører er slik adferd, men vel så viktig er det å trekke seg langt nok unna hvis et mer dominant dyr krever det. Det er for all del ikke uvanlig at kaniner i en etablert gruppe samles i fredelig nærkontakt også, og studier viser at det da hovedsakelig er to stk og sjelden mer enn tre. Dette kan de dra nytte av for å øke tryggheten, samt å redusere varmetap for eksempel.
Formeringsbehov
En annen fordel og grunn til å danne grupper er at det er mye lettere å formere seg raskt. Knapt noe dyr er vel mer kjent enn kaninen når det kommer til formeringsevne og formeringsbehov. Alle dyr har et visst formeringsbehov så klart, men kaninen og tilsvarende byttedyr har et særskilt og artsspesifikt grunnleggende behov. Tenk deg derfor nøye om før du bestemmer deg for å kastrere kaninen, og ikke minst om det er for din skyld eller for kaninen. Naturens formål med kaniner er brutalt nok å bli flest mulig for å være mat til rovdyr, så å ukritisk ty til kirurgi for at dyr skal endre sin naturlige adferd er ikke noe man bør ta lett på. Les gjerne mer om kastrering her.
Kaniner kan få nytt kull med unger ca hver 30 dag, og tilgang på mat og dagslys er det som hovedsakelig begrenser formeringstrangen. Nesten alle andre arter av kanin er enslige dyr og danner ikke grupper/kolonier slik som den Europeiske varianten våre tamkaniner stammer fra. Andre nært beslektede byttedyr som harer danner også grupper kun om vinteren, hovedsakelig fordi det er trygghet i å være flere. Eller større sannsynlighet for at et rovdyr velger en annen enn akkurat dem. Ikke fordi de har et sosialt behov for å leke eller ha fredelig nærkontakt.
Det finnes dyrearter som må/bør være to eller flere i sosial nærkontakt for å ikke vantrives, men kaniner er ikke en av disse. Kaniner er kolonidyr, og har strengt tatt større behov for å være alene enn å dele husrom med andre kaniner, så lenge den føler seg trygg. Marsvin er et eksempel på det motsatte, og tilhører kategorien flokkdyr. Hunder er også flokkdyr, og har et grunnleggende sosialt behov. De fleste har likevel kun én hund, der det sosiale behovet mesteparten av tiden blir dekket av mennesker. Tilsvarende blir det også ofte for kaniner i bur, men gjerne der de også kan se og snuse på artfeller i tillegg til menneskelig kontakt. En riktig «oppdratt» hund vil derimot stort sett ha glede av å fysisk møte andre ukjente hunder. Kaniner vil derimot i de aller fleste tilfeller gå til angrep på hverandre og potensielt skade hverandre stygt. Hvordan kan noen da fremdeles påstå at kaniner har et «grunnleggende sosialt behov for fredelig nærkontakt med artsferder»? I beste fall må det i så tilfelle være på avstand, og skulle to dyr raskt finne tonen (dvs rangen) så er det slettes ikke sikkert at dyrevelferden er like god for den underdanige. Hos villkaninene blir de ofte «herset» med, på tross av at de viser sin underdanighet. Livet er ingen dans på roser i kaninkolonien. Men det kan la seg gjøre å ha kaniner i koloni, så lenge dyrene er god «match» og de holdes i store nok innhegninger der de ikke må kjempe om ressursene. Ett skjulested for hver kanin, og gjerne flere stasjoner for mat/drikke.
Kaniner kan fint holdes og trives i bur, og da helst enkeltvis. Mulighet til å se, høre og lukte andre kaniner på avstand eller gjennom fysisk gitter er ansett som en berikelse. Da får de dekket behovet for å ha noe de anser som sitt eget, skånet fra konkurrering, skader og slossing for rang og ressurser. Der kan de føle seg trygg. Buret må så klart være stort nok til å utøve naturlig adferd, i tillegg til at det må være tørt og trekkfritt. Et bur kan aldri bli for stort, men det kan være for lite. Her kan du lese mer om burstørrelser som kreves eller anbefales. De må/bør gjerne få komme ut i «løpegård» når værforholdene tilsier det også. Studier viser videre at andre berikelser i et bur er kasse å gjemme eller varme seg i, forhøyning å sitte på for å ha bedre oversikt, grener å gnage på, samt evt tunell/rør å krype gjennom.
Kaniner kalles for kolonidyr og ikke flokkdyr. Kaniner i en koloni har sitt eget sted i hulesystemet som er deres, der de kan ha alenetilværelse fra andre medlemmer av gruppen. Denne vil de forsvare aggressivt, så kaniner har et sterkt behov for å kunne være for seg selv også. De som er høyest på rangstigen har den beste og sikreste hulen. Er det begrensning av en ressurs, så er det stor fare for slossing og skader. Skambitte ører, sår/arr og pelsløse partiet er et vanlig syn i kaninkolonien, og da spesielt for de individene som har lavest rang.
Sluttord
Det blir brukt vanvittige ressurser av enkelte organisasjoner for å presse frem info om at kaniner må/bør kastreres, og må holdes i par eller grupper for å trives. De legger gjerne dette frem som den mest optimale og aksepterte løsningen på kaninenes vegne, når det strengt tatt burde være "siste mulighet", etter all annen tilpasning for å imøtekomme artsspesifikke behov var forsøkt og feilet. Det er positive og negative sider ved alle typer kaninhold. Kastrerte kaniner i par eller grupper kan være én tilfredstillende måte å ha kaniner på, men ikke la deg lure til å tro at det er det eneste riktige eller at det er det mest moralske. Ikke la deg presse eller føle dårlig samvittighet fordi du ønsker å kun ha én kanin og å ha den i burløsning. Det er en fin start for å se om kanin er riktig dyr for deg. Deretter er det ansett som positivt bidrag til naturlig behov for sosial kontakt om kaninen får en artsfrend den kan se, lukte og høre. Er de en god match, og tilretteleggingen er god nok, så kan fortrinnsvis to eller flere ukastrerte hunner leve tilnærmet fredelig sammen i gruppe/koloni. Hvis ikke så er det tilstrekkelig med fysisk skille mellom dyrene, i kombinasjon med menneskelig kontakt, for å sikre at kaniners behov for sosialt kontakt er tilfredsstilt.