Problemer knyttet til kalsium
Kalsium og kaniner
Kalsium er et svært viktig mineral for kaniner. Spesielt for voksende ungdyr og hunner i avl. De trenger det for å danne sterke og sunne bein og tenner. Kaniner har totalt 28 tenner med åpne røtter, med et mykt vev som danner nye tannceller slik at tennene vokser kontinuerlig hele livet. Fremtennene vokser faktisk rundt 2mm i uken. Mangel på kalsium kan dermed føre til tannproblemer og beinskjørhet (osteoporose). For store mengder kan også føre til problemer, da overskytende mengder skilles ut med urinen. Det er derfor viktig å finne frem til riktig mengde for din kanin for å hindre fremtidige problemer.
For lite kalsium
Tannproblemer kan være første synlige konsekvensen av kalsiummangel hos kaniner. Deretter begynner det å tære på skjelettet.
Typiske tegn tannproblemer sett på et relativt tidlig stadium kan være:
Hvis kalsiummangelen blir mer alvorlig, vil symptomene bli mer merkbare. Tennene kan bli så svake at de smuldrer, slipes helt ned og/eller løsner, samt at kaninen vil ha økt risiko for beinbrudd (spesielt ryggraden er svak hos kaniner).
Det gjelder derfor å oppdage dette på et tidlig stadie, slik at man ihvertfall ved diettjustering kan prøve å korrigere den underliggende kalsiummangelen. Pass også på at kaninen får så mye sol som mulig. Sollys gjør det mulig for kaniner å produsere vitamin D, noe som igjen gjør det mulig å absorbere kalsium i dietten. Ifølge en amerikansk studie så er derfor innekaniner ekstra utsatt for mangel på vitamin D.
Det er også relativt kjent og dokumentert at kaniner med pelstypen satin kan ha vansker med opptak av kalsium. Erfaringer gjort over tid av oppdrettere viser at risikoen øker ytterligere dersom genet for satin og rex kombineres. En kanin som genetisk viser seg å ha vansker med kalsiumopptak må ikke benyttes i avl.
En annen potensiell risiko ved kastrering av hunnkaniner er at forplantningsorganet fjernes, og det er her østrogen produseres. Østrogen er knyttet til kalsiumbalanse, og mangel på østrogen kan tenkes å ha en innvirkning på opptak av kalsium. Det kan være verdt å tenke på hvis du velger å kastrere en hunnkanin, spesielt i ung alder før hun er utvokst. Kaniner har lett beinbygning, så enhver ubalanse vil muligens kunne ha stor innvirkning på f.eks beinskjørhet. Det er utført forskning som viste at beinmassen til kastrerte hunner ble redusert (se referanser). I dette forsøket målte de først beinmassen til 36 stk hunnkaniner som var 6 måneder gamle. Deretter kastrerte de dem og målte beinmassen igjen etter 17 uker. Dvs det var 33 stk som ble målt etterpå fordi 3 stk (8%) døde av narkosen. Resultatene fra studien viste at beinmassen var redusert med mellom ca 11 og 22%. Personlig ville jeg ventet med kastering av hunn til hun var utvokst, dvs over ett år gammel, eller vurdert å la være.
For mye kalsium
Normalt vil overskudd av kalsium bli skilt ut med urinen, såkalt «kalsiumslam». Derfor kan man ofte finne et kalkbelegg i dohjørner. Utskillelse av kalsium i urin er helt normalt og ingen grunn til bekymring. For mye kalsium kan derimot føre til problemer. Vær spesielt på vakt dersom kaninen viser tegn til smerte, i tillegg til å ha grumsete urin som i alvorlige tilfeller vil ligne på «fortynnet tannkrem». Siden slammet er laget av kalsium vil det også dukke opp på en røntgen- eller ultralydsskanning. Ved behov kan slammet skylles fra blæren av veterinær, som vanligvis vil kreve narkose.
Kaniner har en spesiell kalsiummetabolisme. Hos de fleste dyrearter så vil mengden kalsium som opptas bli regulert av hormoner som regulerer mengden kalsiumioner i blodet. Hos kaniner er denne funksjonen dårligere regulert, og de absorberer kalsium etter hvor mye det finnes i kosten. Dermed må evt overskudd ut med urinen istedenfor avføringen. Et overskudd av kalsium kan dermed føre til forkalkning og nyresteiner. Nyresteiner kan være ekstremt smertefullt og om det har gått så langt, så må kaninen enten til veterinær akutt eller avlives.
Hvor mye kalsium en kanin trenger vil være individuelt. Forskjellige raser har forskjelllige behov, og man kan ikke ukritisk anta at alle kaniner har de samme behovene. Rasen Belgisk kjempe foreksempel er kjent for å ha kraftig beinbygning, og vil følgelig ha større behov for kalsium. Likeledes vil også hunner i avl og unger i vekst ha større behov enn voksne dyr på vedlikeholdsforing.
Hos kaniner er kalkavsetninger og nyresteiner i urinveiene nesten alltid bestående av kalsiumkarbonat. Symptomer på nyrestein kan være:
- store smerter
- tap av appetitt
- høy skjæring av tennene
- sammenkrøpet holdning
- sløvhet
- uvillighet til å bevege seg
- trykke mage mot bakken
- dotrente dyr gjør fra seg overalt
- blod i urinen
- kalk i urin
- vanskeligheter med å urinere
Ett eller flere av disse symptomene kan oppstå over en periode, eller plutselig oppstå. Husk at mange av disse symptomene kan også gjelde de fleste lidelser som gir smerte. Husk også at kaniner er byttedyr, og derfor skjuler smerte og svakhet så lenge som mulig. Når de først viser tegn til smerte, så er prosessen kommet langt, i noen tilfeller for langt.
Eventuell behandling av veterinær avhenger av alvorlighetsgraden av tilstanden og plasseringen av forkalkningen(e). Forkalkninger vil dukke opp på røntgen- eller ultralydsskanning. En blodprøve er nyttig for å bestemme nyrefunksjonene (kreatinin og urea) og blodkalsiumnivået. Kalsiumnivåer må fortolkes nøye. For eksempel er et ionisert kalsiumnivå en bedre indikator enn et totalt kalsiumnivå; kalsiumnivåene vil stige etter et måltid, spesielt hvis maten gitt var rik på kalsium. En urintest bør også tas for å se om kalsiumkrystaller og / eller en urinveisinfeksjon (blærebetennelse) er tilstede. Nyresteiner oppdaget i blæren, urinledere eller urinrør må vanligvis fjernes kirurgisk når kaninens tilstand er stabilisert. Kaniner som lider av nyrestein(er) har ofte stor smerter, og som følge av dette vil de ikke spise eller drikke. En dehydrert kanin og krever væskebehandling før operasjonen. Det er ingen kjent metode for å bryte opp nyrestein, og det er ekstremt sjeldent at de kan overføres naturlig av kaninen via urinen, så kirurgi er det eneste behandlingsalternativet.
Kaniner med forkalkninger i begge nyrer og viser åpenbare kliniske symptomer har dårlig prognose. Kirurgisk fjerning av forkalkning er et svært risikabelt tiltak, selv om en slik operasjon utføres for andre dyr. Hvis forkalkning bare er plassert i en nyre, kan det være mulig å fjerne den berørte nyren, og håpe at den gjenværende nyren vil ha nok funksjon igjen for å holde kaninen i live. Men hvis den gjenværende nyren blir berørt senere og ikke klarer å arbeide for nær full kapasitet, er kaninens prognose ekstremt dårlig. Husk alltid å sette dyrets beste interesse først før man velger å behandle for nyrestein.
Diett og foring
Dietten må endres og tilpasses for å hindre at problemer gjenoppstår hos kaniner som har fått behandling eller operasjon, men selv da er det mulighet for tilbakefall pga kalk- eller slamdannelse. Disse kaninene må derfor overvåkes nøye, eksempelvis ved regelmessige blod- og urinprøver, samt periodiske røntgen/ultralyd for å holde øye med tilstanden. En slik kanin bør fôres med en diett som inneholder lite kalsium. Type og mengde pellets bør velges med omhu, evt kuttes helt eller delvis fra kosten. Eventuelle alfalfabaserte matvarer (som alfalfahøy), bør fjernes fra dietten.
Frukt og grønnsaker listet under er gruppert etter høyt, moderat og lavt kalsiuminnhold. Gjør oppmerksom på at enkelte matvarer må gis med forsiktighet av andre årsaker enn kalsiuminnhold, for eksempel sukkerinnhold.. Kalsiuminnholdet i milligram per 100g fersk vare vises i parantes:
Høyt kalsiuminnhold:
* Brennesle (490)
* Timian (405)
* Spinat (83)
* Persille (138)
* Brønnkarse (120)
* Mynte (210)
* Basilikum (177)
* Løvetann (187)
Studier på både mennesker og dyr har visstnok vist postiv effekt på forebygging av gallestein ved inntak av løvetann, inkludert roten. Annen positiv effekt med løvetann er økt melkeproduksjon.
Moderat kalsiuminnhold:
* Kål (49)
* Brokkoli (56)
* Selleri (41)
* Salat (53)
* Pastinakk (41)
* Turnips (48)
* Appelsin (47)
Lavt kalsiuminnhold
* Rosenkål (26)
* Gulrøtter (25)
* Blomkål (21)
* Agurk (18)
* Isbergsalat (19)
* Rød/Grønn paprika (8)
* Tomater (7)
* Eple (4)
* Aprikos (15)
* Banan (6)
* Druer (13)
* Kiwi (25)
* Nektarin (7)
* Fersken (7)
* Pære (11)
* Ananas (18)
* Jordbær (16)
Alfalfa høy inneholder ca. 1,5% kalsium, sammenlignet med rundt 0,4% kalsium i gresshøy. Disse verdiene vil variere avhengig av jorda som høyet ble dyrket i og årstid det ble høstet.
Før du tar frem kalkulator for å beregne den nøyaktige sammensetningen av kanin dietten, er det noen andre faktorer å vurdere. Alle grønne bladgrønnsaker inneholder omtrent 95% vann, noe som bidrar til å gi det høye væskenivået som er nødvendig for kaniner som er disponert for nyrestein og forkalkninger. Kaniner er fra naturens side best tilpasset til å innta væsken de trenger gjennom maten de spiser. Derfor er det også enkelte som har svært gode erfaringer med å gi pellets oppbløtt som grøt. Det er svært viktig at kaniner har tilgang til rent vann når dietten stort sett består av tørr pellets og tørt høy. Om vinteren når evt vann i skåler fryser, så må normalt friske kaniner få tilgang til flytende vann minimum 2 ganger i døgnet. De vil da drikke det de har behov for. Kaniner med påviste problemer i kalsiumopptak bør ha fri tilgang til vann hele året. Som nevnt er innekaniner spesielt utsatt pga lite tilgang til solstråling, men her fryser jo heller ikke vannet. Av samme grunn kan det være grunn til å anta at innekaniner vil være mer disponert for forkalkninger i ledd og ellers i kroppen også.
Det er også viktig å sørge for at fosforinntaket ikke overstiger kalsiumforbruket. Ideelt sett bør forholdet mellom kalsium og fosfor ligge på 1,5-2:1. Altså at det bør være 1,5 til 2 ganger så mye kalsium som fosfor i kosten.
Enhver endring i kostholdet bør gjøres gradvis (over minst et par uker) for å forhindre fordøyelsesproblemer. Prøv å introdusere én ny matvare om gangen. Hvis det ser ut til å forstyrre kaninens avføring i de neste 24 - 48 timer, bør det utelukkes fra kostholdet. Det er lurt å mate små mengder med mange forskjellige matvarer, i stedet for større mengder av noen matvarer. Dette gir ikke bare kaninen et variert kosthold, men det sikrer også en fullstendig næringsbalanse av andre mineraler, så vel som kalsium.
Selv etter strenge diettendringer utvikler noen kaniner fortsatt nyrestein og/eller forkalkninger. Dette har vært knyttet til en rekke mulige årsaker, men det er nødvendig med ytterligere forskning for å finne ut hvilke faktorer som er de viktigste. Under er listet opp noen av disse:
Lavt vanninntak
Dette antas å være en av de viktigste faktorene som fører til dannelsen av kalkopphopning i urin. Mindre urin vil bli produsert dersom kaninen har lavt vanninntak. Kalsium utfelles som slam når urinen er mettet med kalsium. For å prøve å rette opp dette problemet må du få kaninen til å drikke mer, eksempelvis ved å tilsette eplejuice eller annen smakfull søt smaksstoff til vannet (husk at kaniner ikke skal ha for mye sukker). Ellers inneholdet frisk grønt masse vann, samt at eventuell pellets kan serveres som grøt.
Overvektige kaniner
Overvektige kaniner kan få problemer med å tømme blæren helt på grunn av svakere muskler og opphopning av fett i buken. Dermed kan kalsium i urinblæren kunne hope seg opp og forkalkes. Pass på at kaninen holder riktig vekt for rasen (et godt argument for å velge rasekanin). Hvis du har blandingskanin så kan det være vanskeligere å være sikker på idealvekt. På en kanin i normalt godt hold skal du såvidt kunne føle ribbeina, samt at de selv klarer å stelle seg nedentil. En erfaren oppdretter eller veterinær bør kunne hjelpe deg med å vurdere dette hvis du er i tvil. Vær ekstra oppmerksom hvis du har en kastrert kanin, da overvekt er en vanlig bivirkning ved kastering av dyr.
Oksalsyre
Noen grønne matvarer (f.eks. Løvetann) har relativt høyt innhold av oksalsyre. Oksalsyre fordøyes av bakterier i tarmen. Hvis det ikke er nok av slike bakterier i magen, vil oksalsyren absorberes i blodet i stedet for å brytes ned. Det må da skilles ut gjennom nyrene, sammen med kalsium.
I andre arter har mangel på bakteriene «Oxalobacter formigenes» vært knyttet til dannelsen av urinstein. Forekomsten av denne bakterien kan reduseres ved langvarig antibiotikabehandling, eller bare hvis dyret ikke spiser oksalsyreholdig mat regelmessig. Det er ennå ikke kjent om denne mekanismen er viktig hos kaniner, men dette er absolutt et område som fortjener videre undersøkelse.
Nyreskader
Kaninens nyrer kan være skadet og kan ikke håndtere kalsiumet i kosten. Nyreskader vil bare vises på blodprøver når minst 50-70% av nyrefunksjonen går tapt. Slike dyr bør vurderes avlivet eller ihvertfall ikke brukes videre i avl.
Dovaner og dotrening
Mange kaniner er veldig renslige og vil bare gjøre fra seg på ett sted. Hvis kaninen ikke klarer å komme til disse stedene så kan den vente til det kan urinere i det ønskede området. Å holde på urin i blæren vil føre til at kalsium i urinen stiger, så sørg alltid for at kaninen er i stand til å nå sitt toalettområde.
Genetikk
Dersom en kanin er satt på «lav-kalsium» diett, men fremdeles produserer mer «kalsiumslam» enn normalt, eller får problemer knyttet til kasiumoverskudd, må det vurderes om det kan være en genetisk grunn. Noen kaniner kan ganske enkelt være ekstra disponert for utvikling av "nyrestein/kalsiumslam". Likedan kan kalsiummangel også være genetisk betinget, som erfart i enkelte tilfeller av kaniner med satinpels. Slike dyr må selvfølgelig ikke brukes i avl.
Sluttord
Den mest sannsynlige årsaken til problemer i forhold til kalsium, enten det er knyttet til for mye eller for lite, er at kaninen har fått feil kosthold over lengre tid. Kaniner er laget for å leve av gress og mer gress. Dette holder tennene deres slitt ned riktig, deres fordøyelse velfungerende, og gir dem de riktige næringsverdiene. Tørkede blandinger og pellets er veldig praktisk for oss, men strengt tatt har ikke kaninen behov for dette dersom du er flink å passe på kostholdet. Pellets bør bare utgjøre en relativt liten prosentandel av kaninenes daglige kost, og bør spises innen kort tid etter servering. Resten av kaninens tid bør brukes til å spise høy, gress og annet grønt.
Det er grunn til å være ekstra på vakt dersom du har en kastrert innekanin, da disse både har høyere risiko for overvekt (med manglende evne til å tømme blæren), samt at de ikke får nok D vitamin hvis de ikke blir utsatt for sollys. Dette er det imidlertid enkelt å tilrettelegge for i matveien, samt ved å ha større innhegning for mosjon og å la dem få tilgang til å sole seg innimellom. Husk at kaniner lett kan bli overopphetet og derfor alltid må ha tilgang til skygge også.
Kalsium er et svært viktig mineral for kaniner. Spesielt for voksende ungdyr og hunner i avl. De trenger det for å danne sterke og sunne bein og tenner. Kaniner har totalt 28 tenner med åpne røtter, med et mykt vev som danner nye tannceller slik at tennene vokser kontinuerlig hele livet. Fremtennene vokser faktisk rundt 2mm i uken. Mangel på kalsium kan dermed føre til tannproblemer og beinskjørhet (osteoporose). For store mengder kan også føre til problemer, da overskytende mengder skilles ut med urinen. Det er derfor viktig å finne frem til riktig mengde for din kanin for å hindre fremtidige problemer.
For lite kalsium
Tannproblemer kan være første synlige konsekvensen av kalsiummangel hos kaniner. Deretter begynner det å tære på skjelettet.
Typiske tegn tannproblemer sett på et relativt tidlig stadium kan være:
- rennende øyne.
- horisontale riller på deres framtenner (vertikale er helt normalt).
- problemer med jekslene.
- endringer i matveien og en motvilje mot å spise hø.
Hvis kalsiummangelen blir mer alvorlig, vil symptomene bli mer merkbare. Tennene kan bli så svake at de smuldrer, slipes helt ned og/eller løsner, samt at kaninen vil ha økt risiko for beinbrudd (spesielt ryggraden er svak hos kaniner).
Det gjelder derfor å oppdage dette på et tidlig stadie, slik at man ihvertfall ved diettjustering kan prøve å korrigere den underliggende kalsiummangelen. Pass også på at kaninen får så mye sol som mulig. Sollys gjør det mulig for kaniner å produsere vitamin D, noe som igjen gjør det mulig å absorbere kalsium i dietten. Ifølge en amerikansk studie så er derfor innekaniner ekstra utsatt for mangel på vitamin D.
Det er også relativt kjent og dokumentert at kaniner med pelstypen satin kan ha vansker med opptak av kalsium. Erfaringer gjort over tid av oppdrettere viser at risikoen øker ytterligere dersom genet for satin og rex kombineres. En kanin som genetisk viser seg å ha vansker med kalsiumopptak må ikke benyttes i avl.
En annen potensiell risiko ved kastrering av hunnkaniner er at forplantningsorganet fjernes, og det er her østrogen produseres. Østrogen er knyttet til kalsiumbalanse, og mangel på østrogen kan tenkes å ha en innvirkning på opptak av kalsium. Det kan være verdt å tenke på hvis du velger å kastrere en hunnkanin, spesielt i ung alder før hun er utvokst. Kaniner har lett beinbygning, så enhver ubalanse vil muligens kunne ha stor innvirkning på f.eks beinskjørhet. Det er utført forskning som viste at beinmassen til kastrerte hunner ble redusert (se referanser). I dette forsøket målte de først beinmassen til 36 stk hunnkaniner som var 6 måneder gamle. Deretter kastrerte de dem og målte beinmassen igjen etter 17 uker. Dvs det var 33 stk som ble målt etterpå fordi 3 stk (8%) døde av narkosen. Resultatene fra studien viste at beinmassen var redusert med mellom ca 11 og 22%. Personlig ville jeg ventet med kastering av hunn til hun var utvokst, dvs over ett år gammel, eller vurdert å la være.
For mye kalsium
Normalt vil overskudd av kalsium bli skilt ut med urinen, såkalt «kalsiumslam». Derfor kan man ofte finne et kalkbelegg i dohjørner. Utskillelse av kalsium i urin er helt normalt og ingen grunn til bekymring. For mye kalsium kan derimot føre til problemer. Vær spesielt på vakt dersom kaninen viser tegn til smerte, i tillegg til å ha grumsete urin som i alvorlige tilfeller vil ligne på «fortynnet tannkrem». Siden slammet er laget av kalsium vil det også dukke opp på en røntgen- eller ultralydsskanning. Ved behov kan slammet skylles fra blæren av veterinær, som vanligvis vil kreve narkose.
Kaniner har en spesiell kalsiummetabolisme. Hos de fleste dyrearter så vil mengden kalsium som opptas bli regulert av hormoner som regulerer mengden kalsiumioner i blodet. Hos kaniner er denne funksjonen dårligere regulert, og de absorberer kalsium etter hvor mye det finnes i kosten. Dermed må evt overskudd ut med urinen istedenfor avføringen. Et overskudd av kalsium kan dermed føre til forkalkning og nyresteiner. Nyresteiner kan være ekstremt smertefullt og om det har gått så langt, så må kaninen enten til veterinær akutt eller avlives.
Hvor mye kalsium en kanin trenger vil være individuelt. Forskjellige raser har forskjelllige behov, og man kan ikke ukritisk anta at alle kaniner har de samme behovene. Rasen Belgisk kjempe foreksempel er kjent for å ha kraftig beinbygning, og vil følgelig ha større behov for kalsium. Likeledes vil også hunner i avl og unger i vekst ha større behov enn voksne dyr på vedlikeholdsforing.
Hos kaniner er kalkavsetninger og nyresteiner i urinveiene nesten alltid bestående av kalsiumkarbonat. Symptomer på nyrestein kan være:
- store smerter
- tap av appetitt
- høy skjæring av tennene
- sammenkrøpet holdning
- sløvhet
- uvillighet til å bevege seg
- trykke mage mot bakken
- dotrente dyr gjør fra seg overalt
- blod i urinen
- kalk i urin
- vanskeligheter med å urinere
Ett eller flere av disse symptomene kan oppstå over en periode, eller plutselig oppstå. Husk at mange av disse symptomene kan også gjelde de fleste lidelser som gir smerte. Husk også at kaniner er byttedyr, og derfor skjuler smerte og svakhet så lenge som mulig. Når de først viser tegn til smerte, så er prosessen kommet langt, i noen tilfeller for langt.
Eventuell behandling av veterinær avhenger av alvorlighetsgraden av tilstanden og plasseringen av forkalkningen(e). Forkalkninger vil dukke opp på røntgen- eller ultralydsskanning. En blodprøve er nyttig for å bestemme nyrefunksjonene (kreatinin og urea) og blodkalsiumnivået. Kalsiumnivåer må fortolkes nøye. For eksempel er et ionisert kalsiumnivå en bedre indikator enn et totalt kalsiumnivå; kalsiumnivåene vil stige etter et måltid, spesielt hvis maten gitt var rik på kalsium. En urintest bør også tas for å se om kalsiumkrystaller og / eller en urinveisinfeksjon (blærebetennelse) er tilstede. Nyresteiner oppdaget i blæren, urinledere eller urinrør må vanligvis fjernes kirurgisk når kaninens tilstand er stabilisert. Kaniner som lider av nyrestein(er) har ofte stor smerter, og som følge av dette vil de ikke spise eller drikke. En dehydrert kanin og krever væskebehandling før operasjonen. Det er ingen kjent metode for å bryte opp nyrestein, og det er ekstremt sjeldent at de kan overføres naturlig av kaninen via urinen, så kirurgi er det eneste behandlingsalternativet.
Kaniner med forkalkninger i begge nyrer og viser åpenbare kliniske symptomer har dårlig prognose. Kirurgisk fjerning av forkalkning er et svært risikabelt tiltak, selv om en slik operasjon utføres for andre dyr. Hvis forkalkning bare er plassert i en nyre, kan det være mulig å fjerne den berørte nyren, og håpe at den gjenværende nyren vil ha nok funksjon igjen for å holde kaninen i live. Men hvis den gjenværende nyren blir berørt senere og ikke klarer å arbeide for nær full kapasitet, er kaninens prognose ekstremt dårlig. Husk alltid å sette dyrets beste interesse først før man velger å behandle for nyrestein.
Diett og foring
Dietten må endres og tilpasses for å hindre at problemer gjenoppstår hos kaniner som har fått behandling eller operasjon, men selv da er det mulighet for tilbakefall pga kalk- eller slamdannelse. Disse kaninene må derfor overvåkes nøye, eksempelvis ved regelmessige blod- og urinprøver, samt periodiske røntgen/ultralyd for å holde øye med tilstanden. En slik kanin bør fôres med en diett som inneholder lite kalsium. Type og mengde pellets bør velges med omhu, evt kuttes helt eller delvis fra kosten. Eventuelle alfalfabaserte matvarer (som alfalfahøy), bør fjernes fra dietten.
Frukt og grønnsaker listet under er gruppert etter høyt, moderat og lavt kalsiuminnhold. Gjør oppmerksom på at enkelte matvarer må gis med forsiktighet av andre årsaker enn kalsiuminnhold, for eksempel sukkerinnhold.. Kalsiuminnholdet i milligram per 100g fersk vare vises i parantes:
Høyt kalsiuminnhold:
* Brennesle (490)
* Timian (405)
* Spinat (83)
* Persille (138)
* Brønnkarse (120)
* Mynte (210)
* Basilikum (177)
* Løvetann (187)
Studier på både mennesker og dyr har visstnok vist postiv effekt på forebygging av gallestein ved inntak av løvetann, inkludert roten. Annen positiv effekt med løvetann er økt melkeproduksjon.
Moderat kalsiuminnhold:
* Kål (49)
* Brokkoli (56)
* Selleri (41)
* Salat (53)
* Pastinakk (41)
* Turnips (48)
* Appelsin (47)
Lavt kalsiuminnhold
* Rosenkål (26)
* Gulrøtter (25)
* Blomkål (21)
* Agurk (18)
* Isbergsalat (19)
* Rød/Grønn paprika (8)
* Tomater (7)
* Eple (4)
* Aprikos (15)
* Banan (6)
* Druer (13)
* Kiwi (25)
* Nektarin (7)
* Fersken (7)
* Pære (11)
* Ananas (18)
* Jordbær (16)
Alfalfa høy inneholder ca. 1,5% kalsium, sammenlignet med rundt 0,4% kalsium i gresshøy. Disse verdiene vil variere avhengig av jorda som høyet ble dyrket i og årstid det ble høstet.
Før du tar frem kalkulator for å beregne den nøyaktige sammensetningen av kanin dietten, er det noen andre faktorer å vurdere. Alle grønne bladgrønnsaker inneholder omtrent 95% vann, noe som bidrar til å gi det høye væskenivået som er nødvendig for kaniner som er disponert for nyrestein og forkalkninger. Kaniner er fra naturens side best tilpasset til å innta væsken de trenger gjennom maten de spiser. Derfor er det også enkelte som har svært gode erfaringer med å gi pellets oppbløtt som grøt. Det er svært viktig at kaniner har tilgang til rent vann når dietten stort sett består av tørr pellets og tørt høy. Om vinteren når evt vann i skåler fryser, så må normalt friske kaniner få tilgang til flytende vann minimum 2 ganger i døgnet. De vil da drikke det de har behov for. Kaniner med påviste problemer i kalsiumopptak bør ha fri tilgang til vann hele året. Som nevnt er innekaniner spesielt utsatt pga lite tilgang til solstråling, men her fryser jo heller ikke vannet. Av samme grunn kan det være grunn til å anta at innekaniner vil være mer disponert for forkalkninger i ledd og ellers i kroppen også.
Det er også viktig å sørge for at fosforinntaket ikke overstiger kalsiumforbruket. Ideelt sett bør forholdet mellom kalsium og fosfor ligge på 1,5-2:1. Altså at det bør være 1,5 til 2 ganger så mye kalsium som fosfor i kosten.
Enhver endring i kostholdet bør gjøres gradvis (over minst et par uker) for å forhindre fordøyelsesproblemer. Prøv å introdusere én ny matvare om gangen. Hvis det ser ut til å forstyrre kaninens avføring i de neste 24 - 48 timer, bør det utelukkes fra kostholdet. Det er lurt å mate små mengder med mange forskjellige matvarer, i stedet for større mengder av noen matvarer. Dette gir ikke bare kaninen et variert kosthold, men det sikrer også en fullstendig næringsbalanse av andre mineraler, så vel som kalsium.
Selv etter strenge diettendringer utvikler noen kaniner fortsatt nyrestein og/eller forkalkninger. Dette har vært knyttet til en rekke mulige årsaker, men det er nødvendig med ytterligere forskning for å finne ut hvilke faktorer som er de viktigste. Under er listet opp noen av disse:
Lavt vanninntak
Dette antas å være en av de viktigste faktorene som fører til dannelsen av kalkopphopning i urin. Mindre urin vil bli produsert dersom kaninen har lavt vanninntak. Kalsium utfelles som slam når urinen er mettet med kalsium. For å prøve å rette opp dette problemet må du få kaninen til å drikke mer, eksempelvis ved å tilsette eplejuice eller annen smakfull søt smaksstoff til vannet (husk at kaniner ikke skal ha for mye sukker). Ellers inneholdet frisk grønt masse vann, samt at eventuell pellets kan serveres som grøt.
Overvektige kaniner
Overvektige kaniner kan få problemer med å tømme blæren helt på grunn av svakere muskler og opphopning av fett i buken. Dermed kan kalsium i urinblæren kunne hope seg opp og forkalkes. Pass på at kaninen holder riktig vekt for rasen (et godt argument for å velge rasekanin). Hvis du har blandingskanin så kan det være vanskeligere å være sikker på idealvekt. På en kanin i normalt godt hold skal du såvidt kunne føle ribbeina, samt at de selv klarer å stelle seg nedentil. En erfaren oppdretter eller veterinær bør kunne hjelpe deg med å vurdere dette hvis du er i tvil. Vær ekstra oppmerksom hvis du har en kastrert kanin, da overvekt er en vanlig bivirkning ved kastering av dyr.
Oksalsyre
Noen grønne matvarer (f.eks. Løvetann) har relativt høyt innhold av oksalsyre. Oksalsyre fordøyes av bakterier i tarmen. Hvis det ikke er nok av slike bakterier i magen, vil oksalsyren absorberes i blodet i stedet for å brytes ned. Det må da skilles ut gjennom nyrene, sammen med kalsium.
I andre arter har mangel på bakteriene «Oxalobacter formigenes» vært knyttet til dannelsen av urinstein. Forekomsten av denne bakterien kan reduseres ved langvarig antibiotikabehandling, eller bare hvis dyret ikke spiser oksalsyreholdig mat regelmessig. Det er ennå ikke kjent om denne mekanismen er viktig hos kaniner, men dette er absolutt et område som fortjener videre undersøkelse.
Nyreskader
Kaninens nyrer kan være skadet og kan ikke håndtere kalsiumet i kosten. Nyreskader vil bare vises på blodprøver når minst 50-70% av nyrefunksjonen går tapt. Slike dyr bør vurderes avlivet eller ihvertfall ikke brukes videre i avl.
Dovaner og dotrening
Mange kaniner er veldig renslige og vil bare gjøre fra seg på ett sted. Hvis kaninen ikke klarer å komme til disse stedene så kan den vente til det kan urinere i det ønskede området. Å holde på urin i blæren vil føre til at kalsium i urinen stiger, så sørg alltid for at kaninen er i stand til å nå sitt toalettområde.
Genetikk
Dersom en kanin er satt på «lav-kalsium» diett, men fremdeles produserer mer «kalsiumslam» enn normalt, eller får problemer knyttet til kasiumoverskudd, må det vurderes om det kan være en genetisk grunn. Noen kaniner kan ganske enkelt være ekstra disponert for utvikling av "nyrestein/kalsiumslam". Likedan kan kalsiummangel også være genetisk betinget, som erfart i enkelte tilfeller av kaniner med satinpels. Slike dyr må selvfølgelig ikke brukes i avl.
Sluttord
Den mest sannsynlige årsaken til problemer i forhold til kalsium, enten det er knyttet til for mye eller for lite, er at kaninen har fått feil kosthold over lengre tid. Kaniner er laget for å leve av gress og mer gress. Dette holder tennene deres slitt ned riktig, deres fordøyelse velfungerende, og gir dem de riktige næringsverdiene. Tørkede blandinger og pellets er veldig praktisk for oss, men strengt tatt har ikke kaninen behov for dette dersom du er flink å passe på kostholdet. Pellets bør bare utgjøre en relativt liten prosentandel av kaninenes daglige kost, og bør spises innen kort tid etter servering. Resten av kaninens tid bør brukes til å spise høy, gress og annet grønt.
Det er grunn til å være ekstra på vakt dersom du har en kastrert innekanin, da disse både har høyere risiko for overvekt (med manglende evne til å tømme blæren), samt at de ikke får nok D vitamin hvis de ikke blir utsatt for sollys. Dette er det imidlertid enkelt å tilrettelegge for i matveien, samt ved å ha større innhegning for mosjon og å la dem få tilgang til å sole seg innimellom. Husk at kaniner lett kan bli overopphetet og derfor alltid må ha tilgang til skygge også.
Kilder:
https://rabbitwelfare.co.uk/rabbit-health/further-reading/calcium-reading-case-study/
https://www.researchgate.net/profile/Thomas_Donnelly2/publication/269279654_Wet_fur_and_dermatitis_in_a_rabbit_Urine_scalding_dermatitis/links/57beb3a208ae2f5eb32e1bf6/Wet-fur-and-dermatitis-in-a-rabbit-Urine-scalding-dermatitis.pdf?origin=publication_detail
Case study; rabbit suffering from calciosis (Medirabbit)
Nyresvikt / Renal failure
- info på engelsk
Urinstein hos sau
Artikkel i "Tidsskrift for kaninavl" om kalsiumopptak. Av veterinær Jørgen Larsen. Utg. 1-2022, s 10-13.
Noen ord og definisjoner:
https://sml.snl.no/kalsiumregulerende_hormoner
https://sml.snl.no/Nyrestein
https://no.wikipedia.org/wiki/Oksalsyre
https://en.wikipedia.org/wiki/Oxalobacter_formigenes
Om sammenheng mellom satinpels og kalsium:
http://www.idrelay.com/res/mail/2198/23884/75475319-9ccd-48ff-a824-3cbd7da7efaa.pdf
Om sammenheng mellom vitamin D og kalsium:
https://forskning.no/content/inne-kaniner-mangler-d-vitamin
https://www.researchgate.net/profile/Esther_Van_Praag2/publication/267394689_Vitamin_D_deficiency_in_rabbits/links/544edc460cf2bca5ce90bee9/Vitamin-D-deficiency-in-rabbits.pdf?origin=publication_detail
https://www.vettimes.co.uk/metabolic-bone-disease-in-rabbits/
https://www.vin.com/apputil/content/defaultadv1.aspx?id=4516322&pid=11310
https://www.petful.com/pet-health/vitamin-d-deficiency-rabbits/
https://vetmed.illinois.edu/shining-uv-light-rabbit-husbandry/
https://avmajournals.avma.org/doi/abs/10.2460/ajvr.75.4.380
Om sammenheng mellom østrogen og kalsium:
https://www.livestrong.com/article/454779-the-relationship-between-estrogen-calcium-levels/
http://e.hormone.tulane.edu/learning/estrogens.html
Forskningsstudie om kastrering av hunnkanin og osteporose (beinskjørhet)
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5821917/#!po=24.1935
Forskning om måling av beinmasse
http://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/download?doi=10.1.1.890.6286&rep=rep1&type=pdf
https://rabbitwelfare.co.uk/rabbit-health/further-reading/calcium-reading-case-study/
https://www.researchgate.net/profile/Thomas_Donnelly2/publication/269279654_Wet_fur_and_dermatitis_in_a_rabbit_Urine_scalding_dermatitis/links/57beb3a208ae2f5eb32e1bf6/Wet-fur-and-dermatitis-in-a-rabbit-Urine-scalding-dermatitis.pdf?origin=publication_detail
Case study; rabbit suffering from calciosis (Medirabbit)
Nyresvikt / Renal failure
- info på engelsk
Urinstein hos sau
Artikkel i "Tidsskrift for kaninavl" om kalsiumopptak. Av veterinær Jørgen Larsen. Utg. 1-2022, s 10-13.
Noen ord og definisjoner:
https://sml.snl.no/kalsiumregulerende_hormoner
https://sml.snl.no/Nyrestein
https://no.wikipedia.org/wiki/Oksalsyre
https://en.wikipedia.org/wiki/Oxalobacter_formigenes
Om sammenheng mellom satinpels og kalsium:
http://www.idrelay.com/res/mail/2198/23884/75475319-9ccd-48ff-a824-3cbd7da7efaa.pdf
Om sammenheng mellom vitamin D og kalsium:
https://forskning.no/content/inne-kaniner-mangler-d-vitamin
https://www.researchgate.net/profile/Esther_Van_Praag2/publication/267394689_Vitamin_D_deficiency_in_rabbits/links/544edc460cf2bca5ce90bee9/Vitamin-D-deficiency-in-rabbits.pdf?origin=publication_detail
https://www.vettimes.co.uk/metabolic-bone-disease-in-rabbits/
https://www.vin.com/apputil/content/defaultadv1.aspx?id=4516322&pid=11310
https://www.petful.com/pet-health/vitamin-d-deficiency-rabbits/
https://vetmed.illinois.edu/shining-uv-light-rabbit-husbandry/
https://avmajournals.avma.org/doi/abs/10.2460/ajvr.75.4.380
Om sammenheng mellom østrogen og kalsium:
https://www.livestrong.com/article/454779-the-relationship-between-estrogen-calcium-levels/
http://e.hormone.tulane.edu/learning/estrogens.html
Forskningsstudie om kastrering av hunnkanin og osteporose (beinskjørhet)
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5821917/#!po=24.1935
Forskning om måling av beinmasse
http://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/download?doi=10.1.1.890.6286&rep=rep1&type=pdf
Publikasjon
METABOLIC BONE DISEASE AS A POSSIBLE CAUSE OF DENTAL DISEASE IN PET RABBITS.
- Skrevet av Frances Harcourt-Brown. Hun er en av de mest anerkjente veterinærer og eksperter på kirurgi av kaniner, samt forfatter av medisinsk litteratur.
METABOLIC BONE DISEASE AS A POSSIBLE CAUSE OF DENTAL DISEASE IN PET RABBITS.
- Skrevet av Frances Harcourt-Brown. Hun er en av de mest anerkjente veterinærer og eksperter på kirurgi av kaniner, samt forfatter av medisinsk litteratur.
Calsium - Case study
- Dette er en informativ side, skrevet av RWAF. Mye info her generelt om kaniner og kalsium, men dette er en organisasjon som tar som utgangspunkt at alle kaniner bør kastreres, så de har ikke inkludert evt negative konsekvenser kastrering kan ha for kalsiumbalanse, eller at det kan være en direkte årsak i seg selv.
- Dette er en informativ side, skrevet av RWAF. Mye info her generelt om kaniner og kalsium, men dette er en organisasjon som tar som utgangspunkt at alle kaniner bør kastreres, så de har ikke inkludert evt negative konsekvenser kastrering kan ha for kalsiumbalanse, eller at det kan være en direkte årsak i seg selv.