Næringsstoffer
På denne siden finner du info om kaniners viktigste behov for næringsstoffer, vitaminer og sporstoffer, samt deres betydning for kaninen. For mye eller for lite kan få konsekvenser, så litt info om dette finner du også her.
Normalt får kaninen det den trenger av ekstra vitaminer og sporstoffer/mineraler fra kraftfôret, der dette tilsettes. Vitamintilskudd og saltstein utenom kan gjøre mer skade enn nytte. Friskt grønt og planter er også en naturlig del av kostholdet, og det kan være greit å ha en noenlunde idé om næringsinnholdet i disse, og ikke minst hva som er trygt og hva som er skadelig å få i seg.
Se gjerne mer om fornuftig sammensetning her, men husk at dette er generelt og kun et greit utgangspunkt.
Her kan du se mer om ulike typer kraftfór som blir brukt til kanin.
På denne siden kan du lese mer om hva som er trygt/bra av planter og hva som er giftig/skadelig.
Normalt får kaninen det den trenger av ekstra vitaminer og sporstoffer/mineraler fra kraftfôret, der dette tilsettes. Vitamintilskudd og saltstein utenom kan gjøre mer skade enn nytte. Friskt grønt og planter er også en naturlig del av kostholdet, og det kan være greit å ha en noenlunde idé om næringsinnholdet i disse, og ikke minst hva som er trygt og hva som er skadelig å få i seg.
Se gjerne mer om fornuftig sammensetning her, men husk at dette er generelt og kun et greit utgangspunkt.
Her kan du se mer om ulike typer kraftfór som blir brukt til kanin.
På denne siden kan du lese mer om hva som er trygt/bra av planter og hva som er giftig/skadelig.
Liste over viktigste næringsstoffer
- Vann
- Fiber
- Protein
- Karbohydrater
- Fett
- Kalsium
- Fosfor
- Selen
- Vitamin A (fettløselig)
- Vitamin B (vannløselig)
- Vitamin C (vannløselig)
- Vitamin D (fettløselig)
- Vitamin E (fettløselig)
- Vitamin K (fettløselig)
Vann
Vann i seg selv pleier ikke å bli kalt næringsstoff, men det inkluderes her fordi det er så viktig for det totale kostholdet. Rent vann er viktig når man fôrer med tørt høy og pellets. I naturen får kaniner hovedsakelig i seg væsken de trenger via maten de spiser. På vinteren kan de også spise snø når det er lite mat tilgjengelig. Kaniner som spiser mye ferskt/væskefylt fôr vil derfor ha tilsvarende redusert behov for vann i skål/flaske. Tørket gress/høy og kraftfór inneholder typisk rundt 10% vann.
Fordi det er mer naturlig for kaninen å få dekket væskebehov via maten, så velger noen å blande pelletsen med vann, og servere dette som grøt. Det er sannsynligvis bedre for fordøyelsen og næringsopptaket, men ferskt og vannholdig fôr kan også mugne raskt, og det kan være veldig skadelig eller dødelig for en kanin. Det som ikke spises innen relativt kort tid må derfor fjernes.
Vann i skål blir lett tilsmusset av bunnstrø og ekskrementer, og det dannes fort «slimbelegg» og alger (spesielt på sommerstid). Skift derfor gjerne vannet hver dag hvis det serveres i skål, og rengjør skålen. Flaske med nippel kan man vente lenger med å skifte/rengjøre
Kaniner må spise og jevnlig og ofte for at fordøyelsen skal fungere, og får de ikke tilstrekkelig med væske så vil de kunne slutte å spise. Stopper de å spise så er det fare på ferde, og da bør man vurdere å ringe veterinær. Vann er ekstremt viktig for fordøyelsen til kaniner, og for at maten skal klare å passere gjennom tarmsystemet. Vann er også veldig viktig for at kaninen skal klare å kvitte seg med overskudd av kalsium, som de skiller ut via urinen. Les gjerne mer om kaniner og kalsium her. En kaninmor som mangler vann ved fødsel kan føre til at hunnen ikke tar seg av ungene.
Plutselig og markant økt behov for væske kan være tegn på sykdom, så det er lurt å følge med på hvor mye kaninen normalt har behov for når den er frisk.
Typisk daglig væskebehov er ca 50-100 ml pr kg. En kanin på 2 kg vil altså ha et typisk behov for 0,1 til 0,2 desiliter hver dag. Dette er såklart individuelt, og det viktigste er at du har kontroll på normalt vanninntak for din kanin. Et av de første tidlige tegnene på sykdom/plager er endring i vanninntak. Det gjelder både økt og redusert vanninntak. Redusert vanninntak kan f.eks være tegn på forstoppelse, men økt vannintak kan være tegn på nyrefeil og/eller e.cuniculi.
Vann i seg selv pleier ikke å bli kalt næringsstoff, men det inkluderes her fordi det er så viktig for det totale kostholdet. Rent vann er viktig når man fôrer med tørt høy og pellets. I naturen får kaniner hovedsakelig i seg væsken de trenger via maten de spiser. På vinteren kan de også spise snø når det er lite mat tilgjengelig. Kaniner som spiser mye ferskt/væskefylt fôr vil derfor ha tilsvarende redusert behov for vann i skål/flaske. Tørket gress/høy og kraftfór inneholder typisk rundt 10% vann.
Fordi det er mer naturlig for kaninen å få dekket væskebehov via maten, så velger noen å blande pelletsen med vann, og servere dette som grøt. Det er sannsynligvis bedre for fordøyelsen og næringsopptaket, men ferskt og vannholdig fôr kan også mugne raskt, og det kan være veldig skadelig eller dødelig for en kanin. Det som ikke spises innen relativt kort tid må derfor fjernes.
Vann i skål blir lett tilsmusset av bunnstrø og ekskrementer, og det dannes fort «slimbelegg» og alger (spesielt på sommerstid). Skift derfor gjerne vannet hver dag hvis det serveres i skål, og rengjør skålen. Flaske med nippel kan man vente lenger med å skifte/rengjøre
Kaniner må spise og jevnlig og ofte for at fordøyelsen skal fungere, og får de ikke tilstrekkelig med væske så vil de kunne slutte å spise. Stopper de å spise så er det fare på ferde, og da bør man vurdere å ringe veterinær. Vann er ekstremt viktig for fordøyelsen til kaniner, og for at maten skal klare å passere gjennom tarmsystemet. Vann er også veldig viktig for at kaninen skal klare å kvitte seg med overskudd av kalsium, som de skiller ut via urinen. Les gjerne mer om kaniner og kalsium her. En kaninmor som mangler vann ved fødsel kan føre til at hunnen ikke tar seg av ungene.
Plutselig og markant økt behov for væske kan være tegn på sykdom, så det er lurt å følge med på hvor mye kaninen normalt har behov for når den er frisk.
Typisk daglig væskebehov er ca 50-100 ml pr kg. En kanin på 2 kg vil altså ha et typisk behov for 0,1 til 0,2 desiliter hver dag. Dette er såklart individuelt, og det viktigste er at du har kontroll på normalt vanninntak for din kanin. Et av de første tidlige tegnene på sykdom/plager er endring i vanninntak. Det gjelder både økt og redusert vanninntak. Redusert vanninntak kan f.eks være tegn på forstoppelse, men økt vannintak kan være tegn på nyrefeil og/eller e.cuniculi.
Fiber
Kaninens fordøyelsessystem er perfekt tilpasset (og avhengig av) veldig fiberrik og relativt næringsfattig kost. Vi skiller mellom fordøyelig (NDT) og ufordøyelig fiber (trevler)
Høy fiberprosent hjelper maten å passere fordøyelsessystemet, både av fordøyelig og ufordøyelig fiber. Hovedføden til våre kaniner er tørket høy, som gir kaninene det den trenger av fiber. Faktisk så mye som 80% av alt den spiser bør være høy eller tilsvarende grovfôr. På grunn av måten kaniner tygger høy, så sørger det også for å slipe tennene riktig.
Dersom kaninen ikke får i seg nok fôr/fiber, så vil oppholdstiden i fordøyelsessystemet øke. Dette kan blant annet ha følgende konsekvenser:
Begge disse innebærer stor risiko for kaniners liv og helse. Vær spesielt obs på slim i avføringen.
Kaniner får som regel også kraftfôr i form av pellets. Disse bør gjerne ha et høyt innhold av fiber, men ikke på enhver bekostning av andre viktige ingredienser. Hovedfunksjonen til kraftfôr er å gi kaninen det den trenger av vitaminer, mineraler og ekstra næring ut over det den får av høyet. Pellets sliper ikke ned tennene på samme måte som grovfôr/høy. Et trevle/fiberinnhold opp mot 15-18% er generelt sett veldig bra. Blir fiberprosenten i pellets for høy, så er det ofte på bekostning av andre ingredienser som protein og fett. Da ender man muligens opp med tynne dyr og dårlig tilvekst. Med tanke på dyr som i tillegg skal produsere i form av avl så kan det være hensiktsmessig å gå ned på fiberprosent. Et sted mellom 12-18% ufordøyelig fiber er fornuftig, avhengig av øvrig sammensetning og individuelle behov. Det er den totale mengden fiber som betyr noe, og som nevnt skal jo helst 80% av kaninens diett bestå av høy.
Høy inneholder totalt ca 55-60% fiber, altså både fordøyelig og ufordøyelig. Pellets bør inneholde minimum 10% ufordøyelig fiber/trevler, men studie har vist at 18% ga redusert risiko for magetrøbbel i form av mucoid enteritt. Studier har også vist at for produksjonsdyr så kan for høy total mengde ufordøyelig fiber/trevler i kosten faktisk være skadelig. Et innhold på 12-15% trevler gir normalt sett en fin balanse for kaniner som produksjonsdyr.
Forholdet mellom mengde fordøyelig fiber og protein bør ligge på minst 1,3. Ved 20% fordøyelig fiber (NDF) bør altså proteinet være på maks 16%.
Kaninens fordøyelsessystem er perfekt tilpasset (og avhengig av) veldig fiberrik og relativt næringsfattig kost. Vi skiller mellom fordøyelig (NDT) og ufordøyelig fiber (trevler)
Høy fiberprosent hjelper maten å passere fordøyelsessystemet, både av fordøyelig og ufordøyelig fiber. Hovedføden til våre kaniner er tørket høy, som gir kaninene det den trenger av fiber. Faktisk så mye som 80% av alt den spiser bør være høy eller tilsvarende grovfôr. På grunn av måten kaniner tygger høy, så sørger det også for å slipe tennene riktig.
Dersom kaninen ikke får i seg nok fôr/fiber, så vil oppholdstiden i fordøyelsessystemet øke. Dette kan blant annet ha følgende konsekvenser:
Begge disse innebærer stor risiko for kaniners liv og helse. Vær spesielt obs på slim i avføringen.
Kaniner får som regel også kraftfôr i form av pellets. Disse bør gjerne ha et høyt innhold av fiber, men ikke på enhver bekostning av andre viktige ingredienser. Hovedfunksjonen til kraftfôr er å gi kaninen det den trenger av vitaminer, mineraler og ekstra næring ut over det den får av høyet. Pellets sliper ikke ned tennene på samme måte som grovfôr/høy. Et trevle/fiberinnhold opp mot 15-18% er generelt sett veldig bra. Blir fiberprosenten i pellets for høy, så er det ofte på bekostning av andre ingredienser som protein og fett. Da ender man muligens opp med tynne dyr og dårlig tilvekst. Med tanke på dyr som i tillegg skal produsere i form av avl så kan det være hensiktsmessig å gå ned på fiberprosent. Et sted mellom 12-18% ufordøyelig fiber er fornuftig, avhengig av øvrig sammensetning og individuelle behov. Det er den totale mengden fiber som betyr noe, og som nevnt skal jo helst 80% av kaninens diett bestå av høy.
Høy inneholder totalt ca 55-60% fiber, altså både fordøyelig og ufordøyelig. Pellets bør inneholde minimum 10% ufordøyelig fiber/trevler, men studie har vist at 18% ga redusert risiko for magetrøbbel i form av mucoid enteritt. Studier har også vist at for produksjonsdyr så kan for høy total mengde ufordøyelig fiber/trevler i kosten faktisk være skadelig. Et innhold på 12-15% trevler gir normalt sett en fin balanse for kaniner som produksjonsdyr.
Forholdet mellom mengde fordøyelig fiber og protein bør ligge på minst 1,3. Ved 20% fordøyelig fiber (NDF) bør altså proteinet være på maks 16%.
Protein
En kanin trenger normalt et sted mellom 12-18% protein. Rundt 8% regnes som minimum for overlevelse. Timoteihøy inneholder typisk ca 9% protein, så kaniner er avhengig av ekstra tilskudd. En unge i vekst og en mor som produserer melk vil naturlig nok ha større behov enn et voksent dyr på vedlikeholdsdiett.
Ved for stort inntak av protein så vil man typisk kunne observere at all blindtarmslort ikke blir spist. Denne typen avføring ser litt ut som drueklaser, og er mer «klissete» enn vanlige avføringskuler. Dermed kan den henge seg fast i pelsen, og igjen gjøre kaninen utsatt for fluelarveangrep, hudskader og sykdom. Ser man blindtarmslort i buret/dokassen, så bør man straks redusere mengde pellets eller annet proteinrikt fôr.
For mye protein i kosten kan også trigge felling utenom vanlig syklus, og dermed dårligere pelskvalitet. Dette er nok mest relevant for de som driver med utstilling. For vedlikeholdsfôring bruker jeg pellets med max innhold av protein på rundt 14%.
En kanin trenger normalt et sted mellom 12-18% protein. Rundt 8% regnes som minimum for overlevelse. Timoteihøy inneholder typisk ca 9% protein, så kaniner er avhengig av ekstra tilskudd. En unge i vekst og en mor som produserer melk vil naturlig nok ha større behov enn et voksent dyr på vedlikeholdsdiett.
Ved for stort inntak av protein så vil man typisk kunne observere at all blindtarmslort ikke blir spist. Denne typen avføring ser litt ut som drueklaser, og er mer «klissete» enn vanlige avføringskuler. Dermed kan den henge seg fast i pelsen, og igjen gjøre kaninen utsatt for fluelarveangrep, hudskader og sykdom. Ser man blindtarmslort i buret/dokassen, så bør man straks redusere mengde pellets eller annet proteinrikt fôr.
For mye protein i kosten kan også trigge felling utenom vanlig syklus, og dermed dårligere pelskvalitet. Dette er nok mest relevant for de som driver med utstilling. For vedlikeholdsfôring bruker jeg pellets med max innhold av protein på rundt 14%.
Karbohydrater
Karbohydrater finnes i alle planter, i form av sukker, stivelse og fibre. Fibre finnes som fordøyelige og ufordøyelige. Sukker og stivelse er lettfordøyelige og gir energi. Friskt og grovt gress og grønne planter som kaniner normalt spiser inneholder omkring 4% lettfordøyelige karbohydrater (sukker). Frukt derimot inneholder mye mer. Korn inneholder mye stivelse. For mye lettfordøyelige karbohydrater i form av sukker og stivelse forstyrrer bakteriefloraen i blindtarmen og kan gi fordøyelsesproblemer. Gjerne i form av diaré og/eller bakteriell/mukoid enteritt.
Karbohydrater finnes i alle planter, i form av sukker, stivelse og fibre. Fibre finnes som fordøyelige og ufordøyelige. Sukker og stivelse er lettfordøyelige og gir energi. Friskt og grovt gress og grønne planter som kaniner normalt spiser inneholder omkring 4% lettfordøyelige karbohydrater (sukker). Frukt derimot inneholder mye mer. Korn inneholder mye stivelse. For mye lettfordøyelige karbohydrater i form av sukker og stivelse forstyrrer bakteriefloraen i blindtarmen og kan gi fordøyelsesproblemer. Gjerne i form av diaré og/eller bakteriell/mukoid enteritt.
Fett
Fettinnhold kan ligge mellom 2-10%, avhengig av flere faktorer. Eksempelvis bør en diende hunn med mange unger ligge i øvre del av skalaen, mens et eldre dyr på vedlikehold kan ligge i nedre.
Kaninmelken inneholder veldig mye fett. Et sted mellom 9 og 18%, hovedsakelig avhengig av alderen på ungene. Jeg pleier å supplementere med økologiske solsikkefrø ved behov til lakterende hunner, for å hindre avmagring. Det er også bra for pelsen, så jeg gir også noen få korn til dyr i felling.
Fett i kosten en også viktig for at kaninen skal kunne få det den trenger av fettløselige vitaminer. Disse er vitamin A, D, E og K som er spesielt viktige for metabolisme, vekst og fosterutvikling.
Fettinnhold kan ligge mellom 2-10%, avhengig av flere faktorer. Eksempelvis bør en diende hunn med mange unger ligge i øvre del av skalaen, mens et eldre dyr på vedlikehold kan ligge i nedre.
Kaninmelken inneholder veldig mye fett. Et sted mellom 9 og 18%, hovedsakelig avhengig av alderen på ungene. Jeg pleier å supplementere med økologiske solsikkefrø ved behov til lakterende hunner, for å hindre avmagring. Det er også bra for pelsen, så jeg gir også noen få korn til dyr i felling.
Fett i kosten en også viktig for at kaninen skal kunne få det den trenger av fettløselige vitaminer. Disse er vitamin A, D, E og K som er spesielt viktige for metabolisme, vekst og fosterutvikling.
Fosfor
Fosfor er viktig for kalsiumopptaket, og for å bygge sterkt beinvev og tenner. Fosfor er også viktig for omsetning av karbohydrat, protein og fett. Det er også viktig å sørge for at mengde fosfor ikke overstiger kalsium. Ideelt sett bør forholdet mellom kalsium og fosfor ligge på 1,5-2:1. Altså at det bør være 1,5 til 2 ganger så mye kalsium som fosfor i kosten. Studier har vist at kaninmelk har et kalsium/fosfor forhold på 2:1.
Fosfor tilsettes i kraftfôr og avhengig av kalsiuminnhold ligger det som regel mellom 0,3-0,8%.
Fosfor er viktig for kalsiumopptaket, og for å bygge sterkt beinvev og tenner. Fosfor er også viktig for omsetning av karbohydrat, protein og fett. Det er også viktig å sørge for at mengde fosfor ikke overstiger kalsium. Ideelt sett bør forholdet mellom kalsium og fosfor ligge på 1,5-2:1. Altså at det bør være 1,5 til 2 ganger så mye kalsium som fosfor i kosten. Studier har vist at kaninmelk har et kalsium/fosfor forhold på 2:1.
Fosfor tilsettes i kraftfôr og avhengig av kalsiuminnhold ligger det som regel mellom 0,3-0,8%.
Selen
Selen er et viktig sporstoff og antioksidant for kaniner. Selen er bra for immunsystemet, og viktig for oppbygging av muskler og vev. Det er en sterk sammenheng mellom vitamin E og opptak/utnyttelse av selen i kosten. Vitamin A og jod kan også påvirke effekten av selen. C-vitamin kan minske opptak av uorganisk selen (selenitt), og kan hjelpe til med utnyttelse av organisk selen.
Studier blant produksjonsdyr har vist at optimalt seleninnhold bør være minst 0,2 mg pr kg kraftfôr. Erfaring viser at over 0,4 mg/kg kraftfôr kan være skadelig ved normal pelletsdosering. Overskudd av selen lagres og hoper seg opp i kroppen og kan føre til forgiftning og død. Andre mulige symptomer ved forgiftning er blindhet, lammelse, håravfall (begynner gjerne i nakken), leverskader, anemi, beinskjørhet, pustebesvær og buksmerter.
Mangel på selen vil påvirke fruktbarhet/fertilitet og ungers sjanse for overlevelse. Hvis en kanin får for lite selen (selenbrist) så vil den typisk få lammelse i hele eller deler av kroppen. Hvis den da ikke får behandling raskt så vil den dø. Behandling kan da være å gi flytende mikstur med selen og vitamin E.
Jordsmonn i Norge er ganske selenfattig. Derfor inneholder norskprodusert høy lite selen, og kraftfôret tilsettes typisk 0,2 - 0,5 mg pr kg fôr. Urter har høyere innhold av selen enn gress. Friskt grønt inneholder mye vitamin E som er positivt for selenopptak.
Vær obs på importert kraftfôr/pellets. Disse inneholder gjerne ikke selenmengde tilpasset norske forhold. De er ofte spesialutviklet for små kjælekaniner, og produksjondyr har høyere behov for selen.
Selen er et viktig sporstoff og antioksidant for kaniner. Selen er bra for immunsystemet, og viktig for oppbygging av muskler og vev. Det er en sterk sammenheng mellom vitamin E og opptak/utnyttelse av selen i kosten. Vitamin A og jod kan også påvirke effekten av selen. C-vitamin kan minske opptak av uorganisk selen (selenitt), og kan hjelpe til med utnyttelse av organisk selen.
Studier blant produksjonsdyr har vist at optimalt seleninnhold bør være minst 0,2 mg pr kg kraftfôr. Erfaring viser at over 0,4 mg/kg kraftfôr kan være skadelig ved normal pelletsdosering. Overskudd av selen lagres og hoper seg opp i kroppen og kan føre til forgiftning og død. Andre mulige symptomer ved forgiftning er blindhet, lammelse, håravfall (begynner gjerne i nakken), leverskader, anemi, beinskjørhet, pustebesvær og buksmerter.
Mangel på selen vil påvirke fruktbarhet/fertilitet og ungers sjanse for overlevelse. Hvis en kanin får for lite selen (selenbrist) så vil den typisk få lammelse i hele eller deler av kroppen. Hvis den da ikke får behandling raskt så vil den dø. Behandling kan da være å gi flytende mikstur med selen og vitamin E.
Jordsmonn i Norge er ganske selenfattig. Derfor inneholder norskprodusert høy lite selen, og kraftfôret tilsettes typisk 0,2 - 0,5 mg pr kg fôr. Urter har høyere innhold av selen enn gress. Friskt grønt inneholder mye vitamin E som er positivt for selenopptak.
Vær obs på importert kraftfôr/pellets. Disse inneholder gjerne ikke selenmengde tilpasset norske forhold. De er ofte spesialutviklet for små kjælekaniner, og produksjondyr har høyere behov for selen.
Vitamin A
Viktig fettløselig vitamin for vekst og regenerering av vev, synet, immunsystemet, pelsen, huden, slimhinnene, m.m. Kaniner nyttiggjør seg så og si alt A vitamin den får i seg, og det lagres i leveren.
Kraftfôr tilsettes typisk 5000-15000 IE med A vitamin pr kg fôr. Studier har indikert at minimumsbehov ligger på 3000 IE/kg, men pga rask degradering anbefales fôr med 6000-10000 IE/kg.
Gode kilder til A vitamin er f.eks. gulerøtter og spinat. Planter inneholder karotin (provitamin) som kaninen selv omdanner til vitamin A. Ingen planter inneholder ferdig vitamin A.
For lite A vitamin kan blant annet føre til dårlig fertilitet og abort, avmagring, snue, rennende øyne, dårlig tilvekst, samt blindhet. Det øker også faren for infeksjoner i slimhinnene, og dermed også luftveislidelser og tarmsykdommer. Samme skjer om den får for mye. Kaninene har stort behov for vitamin A etter en luftveis- og/eller koksidioseinfeksjon.
Viktig fettløselig vitamin for vekst og regenerering av vev, synet, immunsystemet, pelsen, huden, slimhinnene, m.m. Kaniner nyttiggjør seg så og si alt A vitamin den får i seg, og det lagres i leveren.
Kraftfôr tilsettes typisk 5000-15000 IE med A vitamin pr kg fôr. Studier har indikert at minimumsbehov ligger på 3000 IE/kg, men pga rask degradering anbefales fôr med 6000-10000 IE/kg.
Gode kilder til A vitamin er f.eks. gulerøtter og spinat. Planter inneholder karotin (provitamin) som kaninen selv omdanner til vitamin A. Ingen planter inneholder ferdig vitamin A.
For lite A vitamin kan blant annet føre til dårlig fertilitet og abort, avmagring, snue, rennende øyne, dårlig tilvekst, samt blindhet. Det øker også faren for infeksjoner i slimhinnene, og dermed også luftveislidelser og tarmsykdommer. Samme skjer om den får for mye. Kaninene har stort behov for vitamin A etter en luftveis- og/eller koksidioseinfeksjon.
Vitamin B
B vitaminene er vannløselige, og består av B1, B2, B3, B6 og B12. Disse vitaminene utnytter kaniner ved å spise blindtarmslort (koprofagi), og det er livsviktig for kaniner at de får i seg disse "vitaminkulene". De regulerer virksomheten av nerver og muskler. Det er også nødvendig for opptak av karbohydrater.
B vitaminer tilsettes normalt ikke i kraftfôr, og de har normalt ikke behov for tilskudd. Det kan vurderes i samråd med veterinær dersom kaninen går på antibiotika.
Naturlige kilder til B vitaminer er det meste av friskt grønt og grønnsaker, som bringebærblader, persille, brokkoli, gulerøtter, kli, korn, m.m.
For lite av B-vitaminene kan generelt føre til pjuskete/matt pels, muskelsvinn, vekttap, dårlig tilvekst, dårlig fruktbarhet, lammelse, nerveforstyrrelse og oppblåsthet. Kaniner har ekstra behov for vitamin B1 etter infeksjonssykdommer, diaré og tarminfeksjoner. Mangel på vitamin B2 kan gi pustebesvær, hemmelse av vekst/pelsutvikling og avmagring på tross av godt fórinntak. Vitamin B6 er viktig for leverfunksjon, nerver, hud og immunforsvar mot infeksjoner. Vitamin B12 er viktig for oppbyggingen av de røde blodlegemene og dermed for en bedre utnyttelse av fóret.
B vitaminene er vannløselige, og består av B1, B2, B3, B6 og B12. Disse vitaminene utnytter kaniner ved å spise blindtarmslort (koprofagi), og det er livsviktig for kaniner at de får i seg disse "vitaminkulene". De regulerer virksomheten av nerver og muskler. Det er også nødvendig for opptak av karbohydrater.
B vitaminer tilsettes normalt ikke i kraftfôr, og de har normalt ikke behov for tilskudd. Det kan vurderes i samråd med veterinær dersom kaninen går på antibiotika.
Naturlige kilder til B vitaminer er det meste av friskt grønt og grønnsaker, som bringebærblader, persille, brokkoli, gulerøtter, kli, korn, m.m.
For lite av B-vitaminene kan generelt føre til pjuskete/matt pels, muskelsvinn, vekttap, dårlig tilvekst, dårlig fruktbarhet, lammelse, nerveforstyrrelse og oppblåsthet. Kaniner har ekstra behov for vitamin B1 etter infeksjonssykdommer, diaré og tarminfeksjoner. Mangel på vitamin B2 kan gi pustebesvær, hemmelse av vekst/pelsutvikling og avmagring på tross av godt fórinntak. Vitamin B6 er viktig for leverfunksjon, nerver, hud og immunforsvar mot infeksjoner. Vitamin B12 er viktig for oppbyggingen av de røde blodlegemene og dermed for en bedre utnyttelse av fóret.
Vitamin C
Vitamin C er vannløselig og dannes effektivt i kaninens lever. Det lagres ikke i kroppen, og overskudd kvitter de seg med via urinen. Det er viktig for normal utvikling av bindevev og støtter deres immunsystem.
Studier har vist at supplement av vitamin C kan være gunstig for varmetoleranse, og da spesielt dødelighet hos nyfødte unger i varme omgivelser. For lite vitamin C kan forringe sædkvalitet hos hanner.
Vitamin C er knyttet til mineralet kopper, og tilskudd av Vitamin C kan gi mangel på kopper. For mye vitamin C er også forbundet med forhøyet risiko for urinstein og nyrestein.
Vitamin C er vannløselig og dannes effektivt i kaninens lever. Det lagres ikke i kroppen, og overskudd kvitter de seg med via urinen. Det er viktig for normal utvikling av bindevev og støtter deres immunsystem.
Studier har vist at supplement av vitamin C kan være gunstig for varmetoleranse, og da spesielt dødelighet hos nyfødte unger i varme omgivelser. For lite vitamin C kan forringe sædkvalitet hos hanner.
Vitamin C er knyttet til mineralet kopper, og tilskudd av Vitamin C kan gi mangel på kopper. For mye vitamin C er også forbundet med forhøyet risiko for urinstein og nyrestein.
Vitamin D
Fettløselig vitamin som hjelper med å regulere kalsiumopptaket, samt metabolisme og opptak av mineraler som f.eks kalsium og fosfor. Kaniner trenger sollys (i tillegg til fett) for å nyttiggjøre seg av vitamin D i kosten.
Vitamin D tilsettes normalt i kraftfôr, og da bør verdien normalt ligge mellom 800-1000 IE/kg fôr. Mimimum- og maksimumsverdier er hhv 600 og 2000 IE/kg fôr ifølge studier.
En god og naturlig kilde til vitamin D er soltørket høy, der sola har fått omdannet provitamin i graset til D vitamin.
Dersom kaninen får for lite vitamin D så tas ikke kalsium opp i tilstrekkelige mengder, men skylles bare ut via urinen. Det kan det føre til problemer med svake tenner og beinbygning. Dette kalles rakitt. For mye vitamin D kan føre til forkalkning i skjelett, blodårer og bløtvev. Overdosering av vitamin D er giftig, og kan føre til diaré, nedsatt appetitt, lammelse og død.
Det kan være en utfordring for kastrerte kaniner som holdes innendørs å få nok vitamin D. De får gjerne lite sollys, gjerne i tillegg til lite fett i kosten. Kjønnshormoner er viktige for metabolismen, og kastrerte dyr har lettere for å bli overvektige ved for mye fett. Derfor er ofte fettinnhold i «kjæledyrpellets» ganske lavt. Les gjerne mer om kaniner og kalsium her og om kastrering.
Fettløselig vitamin som hjelper med å regulere kalsiumopptaket, samt metabolisme og opptak av mineraler som f.eks kalsium og fosfor. Kaniner trenger sollys (i tillegg til fett) for å nyttiggjøre seg av vitamin D i kosten.
Vitamin D tilsettes normalt i kraftfôr, og da bør verdien normalt ligge mellom 800-1000 IE/kg fôr. Mimimum- og maksimumsverdier er hhv 600 og 2000 IE/kg fôr ifølge studier.
En god og naturlig kilde til vitamin D er soltørket høy, der sola har fått omdannet provitamin i graset til D vitamin.
Dersom kaninen får for lite vitamin D så tas ikke kalsium opp i tilstrekkelige mengder, men skylles bare ut via urinen. Det kan det føre til problemer med svake tenner og beinbygning. Dette kalles rakitt. For mye vitamin D kan føre til forkalkning i skjelett, blodårer og bløtvev. Overdosering av vitamin D er giftig, og kan føre til diaré, nedsatt appetitt, lammelse og død.
Det kan være en utfordring for kastrerte kaniner som holdes innendørs å få nok vitamin D. De får gjerne lite sollys, gjerne i tillegg til lite fett i kosten. Kjønnshormoner er viktige for metabolismen, og kastrerte dyr har lettere for å bli overvektige ved for mye fett. Derfor er ofte fettinnhold i «kjæledyrpellets» ganske lavt. Les gjerne mer om kaniner og kalsium her og om kastrering.
Vitamin E
Viktig fettløselig antioksidant som blant annet hjelper på sårheling og sirkulasjon, samt er bra for hjertet, muskler, øyne og urinblære. E-vitamin beskytter celleveggene mot radikaler og peroksider som oppstår i stoffskiftet. Det er også viktig for opptak av selen i kosten. E-vitamin er også nødvendig for utvikling og funksjon av eggstokker, eggmodning og befruktning.
Friskt grønt inneholder mye E vitamin. Det gjør også hvetekli. Kraftfôr tilsettes typisk 70-200 mg med vitamin E pr kg fôr. 50 mg/kg fôr bør anses som absolutt minimum.
Studier har vist at for lite vitamin E fører til svekkelse av muskelmasse, hjerteproblemer og/eller plutselig død uten tilsynelatende symptomer. Videre kan det føre til svekket fertilitet, abort og høy dødelighet hos kaninunger.
Studier har vist at kaniner ikke påvirkes nevneverdig av høy dosering av vitamin E. Dette skyldes at kaniner til forskjell fra andre dyrearter skiller ut vitamin E via urinen, på tross av at det er fettløselig. Normalt lagres fettløselige vitaminer i leveren, og kan hope seg opp ved for høy dosering.
Viktig fettløselig antioksidant som blant annet hjelper på sårheling og sirkulasjon, samt er bra for hjertet, muskler, øyne og urinblære. E-vitamin beskytter celleveggene mot radikaler og peroksider som oppstår i stoffskiftet. Det er også viktig for opptak av selen i kosten. E-vitamin er også nødvendig for utvikling og funksjon av eggstokker, eggmodning og befruktning.
Friskt grønt inneholder mye E vitamin. Det gjør også hvetekli. Kraftfôr tilsettes typisk 70-200 mg med vitamin E pr kg fôr. 50 mg/kg fôr bør anses som absolutt minimum.
Studier har vist at for lite vitamin E fører til svekkelse av muskelmasse, hjerteproblemer og/eller plutselig død uten tilsynelatende symptomer. Videre kan det føre til svekket fertilitet, abort og høy dødelighet hos kaninunger.
Studier har vist at kaniner ikke påvirkes nevneverdig av høy dosering av vitamin E. Dette skyldes at kaniner til forskjell fra andre dyrearter skiller ut vitamin E via urinen, på tross av at det er fettløselig. Normalt lagres fettløselige vitaminer i leveren, og kan hope seg opp ved for høy dosering.
Vitamin K
Vitamin K er viktig for beinbygning, nyrer, lever og for at blodet koagulerer.
Kaninen får dekket sitt behov for vitamin K ved at den spiser sin blindtarmsavføring. Det tilsettes derfor ikke i kraftfôr.
Vitamin K er viktig for beinbygning, nyrer, lever og for at blodet koagulerer.
Kaninen får dekket sitt behov for vitamin K ved at den spiser sin blindtarmsavføring. Det tilsettes derfor ikke i kraftfôr.
Andre sporstoffer
Sporstoffer som jern, sink, mangan, magnesium, kobber, selen og jod er generelt viktige for fruktbarheten, immunforsvaret og energimetabolismen til kaninene. Ved mangel på eksempelvis sink så går sædkvaliteten ned, mens mangel på mangan gir redusert bevegelighet for sædcellene. Jod påvirker testiklenes utvikling og funksjon og dermed dannelsen av sædceller.
Sporstoffer som jern, sink, mangan, magnesium, kobber, selen og jod er generelt viktige for fruktbarheten, immunforsvaret og energimetabolismen til kaninene. Ved mangel på eksempelvis sink så går sædkvaliteten ned, mens mangel på mangan gir redusert bevegelighet for sædcellene. Jod påvirker testiklenes utvikling og funksjon og dermed dannelsen av sædceller.
Kilder
«Kaninhold» (2 utg. 1992.) av Birger Ukkelberg. Landbruksforlaget. ISBN 82-529-1488-8.
«Kaniner - Alt om kaninhold» (2001) av John Unsgård. Landbruksforlaget. ISBN 978-82-529-2598-2.
«Vitaminer og sporstoffer er viktige for kaninens fruktbarhet».
Artikkel i "Tidsskrift for kaninavl" nr 4 2020.
«Veterinære aspekter - Vitaminmangel».
Artikkel i "Tidsskrift for kaninavl" nr 8 2016.
Raising rabbits - Rabbit nutrition
https://www.raising-rabbits.com/rabbit-nutrition.html
The importance of water - RWAF
https://rabbitwelfare.co.uk/rabbit-care-advice/rabbit-diet/rabbit-diet-water/
Selen og vitamin E mangel - Veterinærinstituttet
https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/selen-og-vitamin-e
Parameters of dietary selenium and vitamin E deficiency in growing rabbits
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11878752/
Selen og dens betydning (svensk)
https://kurera.se/selen-se/
Productivity of rabbits and balance of selenium in their body by feeding
different doses of selenium
https://www.researchgate.net/profile/Tetyana_Syvyk/publication/325763729_Productivity_of_rabbits_and_balance_of_selenium_in_their_body_by_feeding_different_doses_of_selenium/links/5b227ae5458515270fc8f1c4/Productivity-of-rabbits-and-balance-of-selenium-in-their-body-by-feeding-different-doses-of-selenium.pdf?origin=publication_detail
Are sugars and starches harmful for rabbits? Article by Frances Harcourt-Brown
https://www.harcourt-brown.co.uk/articles/free-food-for-rabbits/are-sugars-and-starches-dangerous-for-rabbits
Gastrointestinal stasis
https://wabbitwiki.com/wiki/Gastrointestinal_stasis
Bacterial enteritis - Medirabbit
http://www.medirabbit.com/EN/GI_diseases/Generalities/Enteritis_en.htm
Enteritis in rabbits
https://companion-animals.extension.org/enteritis-in-rabbits/
NUTRITIONAL PATHOLOGY IN RABBITS: CURRENT AND FUTURE PERSPECTIVES
http://www.caza-narg.ca/ref/ref200806-7.pdf
Textbook of rabbit medicine, 2nd ed
https://www.amazon.com/exec/obidos/ASIN/0702049794/wabbi-20
Nutrition of the rabbit, 2nd ed.
http://wabbitwiki.com/images/7/7d/Nutrition.of.the.Rabbit.2ed-deBlas.Wiseman.pdf
Rabbit nutrition and nutritional healing. (2nd ed.).
https://www.amazon.com/Rabbit-Nutrition-Nutritional-Healing-Edition/dp/1626463999/wabbi-20
Vitamin A, mysterious and often neglected. Medirabbit
http://www.medirabbit.com/EN/Food/Nutrient/VitA_low_en.pdf
«Kaninhold» (2 utg. 1992.) av Birger Ukkelberg. Landbruksforlaget. ISBN 82-529-1488-8.
«Kaniner - Alt om kaninhold» (2001) av John Unsgård. Landbruksforlaget. ISBN 978-82-529-2598-2.
«Vitaminer og sporstoffer er viktige for kaninens fruktbarhet».
Artikkel i "Tidsskrift for kaninavl" nr 4 2020.
«Veterinære aspekter - Vitaminmangel».
Artikkel i "Tidsskrift for kaninavl" nr 8 2016.
Raising rabbits - Rabbit nutrition
https://www.raising-rabbits.com/rabbit-nutrition.html
The importance of water - RWAF
https://rabbitwelfare.co.uk/rabbit-care-advice/rabbit-diet/rabbit-diet-water/
Selen og vitamin E mangel - Veterinærinstituttet
https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/selen-og-vitamin-e
Parameters of dietary selenium and vitamin E deficiency in growing rabbits
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11878752/
Selen og dens betydning (svensk)
https://kurera.se/selen-se/
Productivity of rabbits and balance of selenium in their body by feeding
different doses of selenium
https://www.researchgate.net/profile/Tetyana_Syvyk/publication/325763729_Productivity_of_rabbits_and_balance_of_selenium_in_their_body_by_feeding_different_doses_of_selenium/links/5b227ae5458515270fc8f1c4/Productivity-of-rabbits-and-balance-of-selenium-in-their-body-by-feeding-different-doses-of-selenium.pdf?origin=publication_detail
Are sugars and starches harmful for rabbits? Article by Frances Harcourt-Brown
https://www.harcourt-brown.co.uk/articles/free-food-for-rabbits/are-sugars-and-starches-dangerous-for-rabbits
Gastrointestinal stasis
https://wabbitwiki.com/wiki/Gastrointestinal_stasis
Bacterial enteritis - Medirabbit
http://www.medirabbit.com/EN/GI_diseases/Generalities/Enteritis_en.htm
Enteritis in rabbits
https://companion-animals.extension.org/enteritis-in-rabbits/
NUTRITIONAL PATHOLOGY IN RABBITS: CURRENT AND FUTURE PERSPECTIVES
http://www.caza-narg.ca/ref/ref200806-7.pdf
Textbook of rabbit medicine, 2nd ed
https://www.amazon.com/exec/obidos/ASIN/0702049794/wabbi-20
Nutrition of the rabbit, 2nd ed.
http://wabbitwiki.com/images/7/7d/Nutrition.of.the.Rabbit.2ed-deBlas.Wiseman.pdf
Rabbit nutrition and nutritional healing. (2nd ed.).
https://www.amazon.com/Rabbit-Nutrition-Nutritional-Healing-Edition/dp/1626463999/wabbi-20
Vitamin A, mysterious and often neglected. Medirabbit
http://www.medirabbit.com/EN/Food/Nutrient/VitA_low_en.pdf