Studie om behov for sosialisering
I Veterinærinstituttets (VI) rapport «Velferdsbehov hos kaniner» [1] står følgende påstand (side 9);
«sosial kontakt var like viktig som mat», med henvisning til en studie [2] av Valuska et al.
Hvis du leser den studierapporten selv, så vil du se at den ikke nevner noen ting om sammenligning mellom behov for mat og sosial kontakt. Dette er nok bare en feil i referansenummerering. Riktig referanse er nok studien av S.Seaman [3], som har referansenummer 12 i VI rapporten. Slurv med referanser er likevel en bagatell, for denne studien konkluderte slett ikke med at sosial kontakt var like viktig som mat. Les den gjerne selv, men jeg vil her forsøke å rette opp i det som i beste fall er en alvorlig misforståelse av Veterinærinstituttet.
Studien gikk i korte trekk ut på å sammenligne motivasjonen til ukastrerte hunnkaniner for å oppsøke følgende ressurser, som befant seg i separate seksjoner via katteluker:
Resultatet ble at burseksjonen med mat var viktigst for kaninene. Deretter kom begrenset kontakt med annen hunnkanin, tett etterfulgt av seksjon med forhøyet plattform. Det tomme buret var klart minst besøkt av alle alternativene, noe som forsåvidt indikerer at ekstra burplass uten andre ressurser til stede ikke nødvendig øker velferden.
Så sosial kontakt viste seg altså ikke å være like viktig som mat. Så hvorfor skiver Veterinærinstituttet dette da?
Dessverre stopper det ikke her, for det de også unnlater å nevne fra studien er at;
Til ettertanke
Hva tror du hadde skjedd hvis de hadde åpnet opp slik at de ukastrerte hunnkaninene kunne fått fysisk kontakt? De hadde garantert gått i slosskamp tilsier ihvertfall min erfaring. Jeg har prøvd, og det skjer hver eneste gang. Kaniner har sterkt behov for å vokte og beskytte sitt revir. Så egentlig burde konklusjonen kanskje vært at mat er viktigst, med behov for å inspisere og markere revir som nr to? Det er altså dette og veterinærinstituttet betegner som «sosial kontakt», men de misbruker begrepet i en kontekst som får leseren til å tolke det som «positiv fysisk nærkontakt». Det blir helt feil, men sannsynligvis helt bevisst, når man ser hvilke to kilder de refererer mest til. Nemlig bøkene av M.E.Buseth, som er fulle av slike misvisende og direkte feilaktige gjengivelser av forskning og studier.
For å sette dette litt på spissen; Tenk om du selv satt hjemme i stuen og spiste middag. Så ser du at det står en fremmed person utenfor vinduet. Hadde du fortsatt å spise middag, eller hadde du konfrontert vedkommende (eller ringt politiet). Betyr det i så tilfelle at «sosial kontakt» er like viktig eller viktigere for deg enn mat? Med tanke på hvor territorielle kaniner er, så er jeg nesten litt overrasket at de ikke tilbrakte mest tid i seksjonen de betegner som den «sosiale». Dersom du vil ha to eller flere dyr sammen så må du kastrere begge. Les gjerne mer om kastrering her før du tar endelig avgjørelse.
Les gjerne mer om kaniners sosiale behov her.
«sosial kontakt var like viktig som mat», med henvisning til en studie [2] av Valuska et al.
Hvis du leser den studierapporten selv, så vil du se at den ikke nevner noen ting om sammenligning mellom behov for mat og sosial kontakt. Dette er nok bare en feil i referansenummerering. Riktig referanse er nok studien av S.Seaman [3], som har referansenummer 12 i VI rapporten. Slurv med referanser er likevel en bagatell, for denne studien konkluderte slett ikke med at sosial kontakt var like viktig som mat. Les den gjerne selv, men jeg vil her forsøke å rette opp i det som i beste fall er en alvorlig misforståelse av Veterinærinstituttet.
Studien gikk i korte trekk ut på å sammenligne motivasjonen til ukastrerte hunnkaniner for å oppsøke følgende ressurser, som befant seg i separate seksjoner via katteluker:
- Mat
- Mulighet for begrenset kontakt via gitter med annen hunnkanin i nabobur.
- Forhøyet plattform.
- Tom seksjon.
Resultatet ble at burseksjonen med mat var viktigst for kaninene. Deretter kom begrenset kontakt med annen hunnkanin, tett etterfulgt av seksjon med forhøyet plattform. Det tomme buret var klart minst besøkt av alle alternativene, noe som forsåvidt indikerer at ekstra burplass uten andre ressurser til stede ikke nødvendig øker velferden.
Så sosial kontakt viste seg altså ikke å være like viktig som mat. Så hvorfor skiver Veterinærinstituttet dette da?
Dessverre stopper det ikke her, for det de også unnlater å nevne fra studien er at;
- kaninen kunne kun se, høre og lukte den andre kaninen. Akkurat som når man har flere dyr i separate bur, enten med åpning mot hverandre, eller med gitter som skillevegg.
- kaninen viste tydelig territoriell adferd ved å urinere/bæsje i seksjonen med annen kanin som nabo. Til og med i hjørnet nærmest gitteret som skilte dem. Kaniner bruker tiss, bæsj og kjertler under halen for å markere revirgrenser. Kaniner spiser mye, og dermed bæsjer de også mye. Kanskje ikke så rart da at de besøkte det «sosiale» buret ganske ofte?
- Den som utførte studien skriver faktisk selv at det ikke ble målt om den «sosiale kontakten» ble opplevd som positiv eller negativ. Det er uansett noe som økte sysselsettingen.
- Alle kaninene var hunner, og alle var ukastrert. Både alder, kjønnssammensetning og om dyr er kastrert har stor innvirkning på kompatibilitet og behov. Nå skal det også nevnes at det i Veterinærinstituttet sin rapport på side 29 står at fysisk sosial nærkontakt med annen kanin «forutsetter god nok plass og kastrering». Men det unnlater de å nevne der de påstår at mat er like viktig som sosial kontakt. Kanskje det til og med hadde blitt konklusjonen dersom kastrerte hunner ble brukt i studien. Det er ikke referert til en slik studie.
Til ettertanke
Hva tror du hadde skjedd hvis de hadde åpnet opp slik at de ukastrerte hunnkaninene kunne fått fysisk kontakt? De hadde garantert gått i slosskamp tilsier ihvertfall min erfaring. Jeg har prøvd, og det skjer hver eneste gang. Kaniner har sterkt behov for å vokte og beskytte sitt revir. Så egentlig burde konklusjonen kanskje vært at mat er viktigst, med behov for å inspisere og markere revir som nr to? Det er altså dette og veterinærinstituttet betegner som «sosial kontakt», men de misbruker begrepet i en kontekst som får leseren til å tolke det som «positiv fysisk nærkontakt». Det blir helt feil, men sannsynligvis helt bevisst, når man ser hvilke to kilder de refererer mest til. Nemlig bøkene av M.E.Buseth, som er fulle av slike misvisende og direkte feilaktige gjengivelser av forskning og studier.
For å sette dette litt på spissen; Tenk om du selv satt hjemme i stuen og spiste middag. Så ser du at det står en fremmed person utenfor vinduet. Hadde du fortsatt å spise middag, eller hadde du konfrontert vedkommende (eller ringt politiet). Betyr det i så tilfelle at «sosial kontakt» er like viktig eller viktigere for deg enn mat? Med tanke på hvor territorielle kaniner er, så er jeg nesten litt overrasket at de ikke tilbrakte mest tid i seksjonen de betegner som den «sosiale». Dersom du vil ha to eller flere dyr sammen så må du kastrere begge. Les gjerne mer om kastrering her før du tar endelig avgjørelse.
Les gjerne mer om kaniners sosiale behov her.
Kilder
[1] «Velferdsbehov hos kaniner» (2017) Veterinærinstituttet sin rapport skrevet av Christine K. Berge og Kristian Ellingsen-Dalskau.
[2] «Size does matter: The effect of enclosure size on aggression and affiliation between female New Zealand White rabbits during mixing» (2013). Publisert i Applied Animal
Behaviour Science, 2013. 149(1–4): p. 72‐76. Skrevet av Valluska og Mench
[3] Seaman et al (2006) «Animal economics: assessing the motivation of female laboratory rabbits to reach a platform, social contact and food».
[2] «Size does matter: The effect of enclosure size on aggression and affiliation between female New Zealand White rabbits during mixing» (2013). Publisert i Applied Animal
Behaviour Science, 2013. 149(1–4): p. 72‐76. Skrevet av Valluska og Mench
[3] Seaman et al (2006) «Animal economics: assessing the motivation of female laboratory rabbits to reach a platform, social contact and food».